Rekordtemperatur i verdenshavene: hva betyr det? – Nyheter – WDR – Nyheter

Havoverflatetemperaturen er for tiden på rekordhøye nivåer rundt om i verden. I følge foreløpige data fra den amerikanske plattformen «Climate Reanalyzer» har det globale gjennomsnittet vært 21,1 grader i rundt to uker – en verdi som aldri har blitt nådd på 40 år før 2022. Temperaturen er derfor konstant godt over de vanlige verdiene ​for august måned.

Professor Thomas Jung, leder for seksjon for klimadynamikk og nestleder ved Alfred Wegener-instituttet, mener også at dette er en fatal utvikling for marine økosystemer. Som Helmholtz-senteret for polar- og havforskning jobber instituttet primært i kalde og tempererte områder i verden. Sammen med nasjonale og internasjonale partnere er han med på å tyde de komplekse prosessene i «Jordsystemet».

WDR.de: Hvor farlig tror du oppvarming av havet er?

Thomas Jung: Vi har faktisk sett dramatisk oppvarming i globale hav siden omtrent mars i år, med en oppvarming rundt 0,4 grader høyere enn vi så i fjor. Så dette er dramatiske oppvarminger. Ved første øyekast virker ikke 0,4 som mye, men det er en betydelig prosentandel av de 1,1 oppvarmingsgradene vi har opplevd så langt i verden. Og hvis vi ser for oss at havet kan lagre rundt 3000 ganger mer energi enn luften, så vil vi se at dette er en enorm mengde energi.

Når det gjelder faren, må det sies at dette spesielt gjelder livet i havet. Hvis vi nå snakker om 0,4 globalt, så har vi regionalt noe sånt som fem-seks grader, for eksempel i Middelhavet akkurat nå. Og på høysommeren er det åpenbart ekstremt vanskelig for havlivet å tilpasse seg. Anta for eksempel at i en verden som er fire grader varmere, kan hetebølger i Tyskland lett være åtte, ni eller ti grader varmere.

WDR.de: Hvor påvirket er Nordsjøen og Østersjøen?

Thomas Jung: Dette er for tiden relativt lavt sammenlignet med andre regioner, som Middelhavet eller det tropiske Stillehavet. Vi snakker om en grad eller to. Vi hadde selvfølgelig også andre situasjoner. På forsommeren, da hele det østlige Atlanterhavet var fire-fem grader varmere. Men det er en viss dynamikk der. Faktisk er det bare de øvre lagene som finnes i mange områder av verdenshavene, spesielt i Nord-Atlanteren. Og da kan det skje at varmen i tilfelle storm slipper raskt ut i atmosfæren igjen, i hvert fall i enkelte regioner.

WDR.de: Hvilke løsninger finnes? Det er også ukonvensjonelle forslag, som å pumpe sjøvann inn i ubebodd Antarktis for å stoppe havnivåstigningen?

Thomas Jung: Antarktis får is gjennom nedbør og vokser deretter. Du kan sikkert forestille deg at hvis du heller mer vann på toppen, vil det i hovedsak danne en sterkere isdekke. Men jeg tror det faktisk ville vært lettere å bevege seg så raskt som mulig mot en verden hvor vi rett og slett ikke lenger slipper ut noen netto klimagasser til atmosfæren. Umiddelbart etterpå stopper økningen.

WDR.de: Hvor optimistisk er du fortsatt?

Thomas Jung: Jeg er absolutt optimist. Et viktig poeng bør være å begynne å utvikle positive narrativer som vi deretter vil kommunisere ved siden av disse advarselsscenarioene. En nullutslippsverden er til syvende og sist en enormt attraktiv verden. Det er nok ikke en verden hvor det er massearbeidsledighet. Byer vil sannsynligvis være attraktive, uforurensede, stille, grønne. Dette er en veldig attraktiv verden å forestille seg. Vi kan være uavhengige av noen oljeeksporterende stater. Å bidra til å gjøre dette litt tydeligere for folk i kommunikasjons- og forskningssammenheng virker svært lovende for meg.

Intervjuet ble gjennomført for «Morgenecho» og ble noen steder forkortet for bedre lesbarhet og språket ble myket opp uten å endre betydningen av utsagnene.