Den tyske marineinspektøren Jan Christian Kaack mener det er behov for ytterligere skritt for å beskytte viktig maritim infrastruktur mot angrep eller sabotasjehandlinger. Samtidig går den inn for at samarbeid mellom myndigheter i slike krisesituasjoner eller ved spenninger reguleres mer presist. «Nå bør vi slå fast hvem som skal gjøre hva og i hvilket tilfelle. I dag må vi vite hva myndighetene gjør med kjøretøyene deres, som bøyeløftere, tollvesenet, føderalt politi og fiskerivern når det smeller. Vi vil ikke telle noen torsk, sa viseadmiralen til det tyske pressebyrået i Berlin.
I mellomtiden har Tyskland indikert overfor NATO muligheten for å kommandere marinestyrker i et regionalt maritimt hovedkvarter for Østersjøen. I flere dager har et brev fra generalinspektør Carsten Breuer vært i hendene på NATOs nestkommanderende for Europa. Spesielt utpekt personell vil også lede marinemanøveren «Northern Coasts», som vil begynne neste uke. Mer enn 3000 soldater fra 14 land deltar, inkludert Østersjøen, Italia, Frankrike, Canada og USA.
Tilstedeværelse styrket
Etter det russiske angrepet på Ukraina økte alliansen sin tilstedeværelse på den østlige flanken og i Baltikum. Russland er en av Østersjøens naboer gjennom Kaliningrad-enklaven. Dette er en tilførselsvei for alle beboere. Energi- og telelinjer går også under vann.
Inspektøren forklarte at russiske marinestyrker er «på nivå med NATO» når det gjelder kapasiteter. Det refererer til nye bygninger og hypersoniske våpen. «Den russiske marinen vil komme sterkere ut av denne krigen i samråd med grenene til de væpnede styrkene, også på grunn av atomkomponenten.» Vi leter alltid etter mulige missiler som kommer fra øst, men en av de viktigste russiske planene er å «bryte gjennom Atlanterhavet med atomubåter og komme bakfra mot Amerika eller Europa».
Russland har gjort betydelige fremskritt innen undersjøisk kommunikasjon, navigasjon og effektivitet. En motstander har nå muligheten til å unngå det elektromagnetiske overflatespekteret. «Dette betyr at den kan navigere både overflate- og undervannsenheter kun ved å bruke havbunnsavlastning. Og dette er vanskelig å forklare.» Ubemannede eller bemannede systemer kan flyttes ubemerket.
Etter eksplosjonene på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen i september 2022, ønsker regjeringer og hærer å styrke beskyttelsen av kritisk infrastruktur, inkludert langdistanselinjer for energi og data, men også havner og kanaler. Det er foreløpig ikke klart hvem som står bak ødeleggelsen av rørledningene.
Norge hadde lagt merke til ukjente droner
«Den 26. september fikk jeg en telefon fra min svenske kollega som informerte meg om at Nord Stream 1 og 2 praktisk talt var blitt ødelagt og ba meg forberede meg for å se om vi kunne gi støtte,» sa Kaack. Sjøforsvaret hadde et forskningsfartøy og en minejeger med dykkere og droner klare. «Så dro vi ned igjen med amerikanerne, på deres anmodning, for en rettsmedisinsk undersøkelse, og vi var i stand til å legge merke til tingene våre,» sa viseadmiralen.
Noen uker senere hadde Sjøforsvaret et nytt oppdrag fordi Norge hadde lagt merke til ukjente droner. Tyskland sendte et spesialfly – det såkalte maritime rekognoseringsflyet – og flere skip. Og under en inspeksjon på den store gassrørledningen Europipe 1 fra Norge over Nordsjøen til Tyskland, fant operatøren også en gjenstand som kunne ha inneholdt 500 kilo TNT. Dykkerne oppdaget imidlertid at det var industriskrot.
Kaack mener det trengs mer innsats for å få et helhetlig bilde av situasjonen. Kunstig intelligens skal brukes til å søke etter anomalier og anomalier i sjøtrafikken. Et eksempel: i fjor brukte et russisk forskningsfartøy, som også hadde en liten ubåt om bord, 219 dager i stedet for de vanlige 4 dagene å reise fra den danske havnebyen Skagen til St. Petersburg. «Skipet var i områder som ikke burde ha gjort noen av oss lykkelige,» sa inspektøren.
Del informasjon bedre
Kaack, men også andre, ser veien videre i at hæren, myndigheter, forskningsinstitutter og industri deler sine funn bedre. Sjøforsvaret har egne sensorer i vannet, ubåter, sonarbøyer og marinefly. Han snakker om «supersamarbeid med Federal Maritime Police», som nå har forbindelsesoffiserer i det maritime operasjonssentralen. «Og vi er også enige om hvordan det faktisk skal fungere. Som i andre siviliserte land, for eksempel Norge. Representanter for de ulike maritime foreningene, økonomiske aktører og oljerørledninger er representert i Sjøforsvarets operasjonssentral.
Felles situasjonsrapport som objektiv
Selv om Sjøforsvaret ikke vil overføre hemmelige data til sivil sektor, må det være et felles bilde av situasjonen. «Jeg tror at, gitt federalismens særegenheter, vil Cuxhaven Maritime Safety Center samle åpne data fra industri og institutter. Vi vil ha tilgang til det, vi vil legge inn dataene våre og bruke dem i analysen,» sier han. «Ikke «Min lille informasjonskapsel, din lille informasjonskapsel», men til syvende og sist handler det om å beskytte Tyskland og dets folk.
Avskrekking kan også oppnås dersom handlinger kan tilskrives. «Hvis motstanderen vet at vi vet at de handler i den sammenhengen, er det mindre sannsynlig at de gjør noe. Hvis det gjør noe, så er spørsmålet hvem som kan gjøre jobben. Og det er bare oss. Så for meg er dette en bieffekt av nasjonalt forsvar og allianse. Hvis det kommer et smell, må jeg gjøre det uansett.» Hvordan gå frem mot angriperne – Kaack snakker om «å nærme seg styrker med effektive midler» – er fortsatt et «helt spesielt spørsmål som må løses». Og iht. ham har det ikke fått svar.
I juli ba forsvarsminister Boris Pistorius (SPD) om mer klarhet under et besøk til Bundeswehrs cyberstyrke. «Det vi ikke kan gjøre er ikke å vite hva vi kan gjøre når vi trenger å gjøre det,» sa han.
© dpa-infocom, dpa:230910-99-138762/3
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»