analyser
Habeck og Viessmann-affæren: «Overrasket over ting som var forutsigbare»
Torsdag 27. april 2023 | 08:17
Den nye bygningsenergiloven (GEG), som de fleste innbyggere så på som Habecks varmehammer, er et sentralt element i den grønne transformasjonsprosessen og fører til slettene med titalls millioner fyrrom. I nær fremtid vil kjeler ikke lenger levere varme der, men denne oppgaven vil bli overlatt til eksterne varmepumper.
Ifølge Habeck var det ikke noe alternativ til varmepumper for hans gjennombrudd, fordi de ikke bare er bra for klimaet, men også katapulterer oss teknologisk inn i helt nye oppvarmingssfærer.
Viessmann fra Nord-Hessen er en av de store aktørene i bransjen. Men akkurat nå, når boomen så vidt har begynt, trekker familiebedriften ut støpselet og selger divisjonen til Carrier Global.
Viessmann-saken har innvirkning på den termiske overgangen til Habeck
Dette kan lønne seg for eierne. Kjøperne vil legge tolv milliarder euro på bordet, 80 prosent i kontanter og resten i aksjer. Men hvilke effekter har avtalen på Tyskland og den mye siterte Habeck termiske overgangen?
«Ved å bygge på vårt svært positive vekstmomentum og ledende integrerte løsningstilbud, slår vi sammen vår Climate Solutions-virksomhet med Carrier og skaper en fremtidssikker global klimamester,» forklarte administrerende direktør Max Viessman. I «Handelsblatt» bemerket han også: «Det er ingen tvil om at det regulatoriske miljøet spilte en viktig rolle i vår beslutning. Men det var ikke den avgjørende faktoren.»
Kunngjøring
Martin Gornig, forskningsdirektør for industripolitikk ved det tyske instituttet for økonomisk forskning (DIW Berlin), vurderer det overraskende trinnet for FOCUS online: «Det er
Det er absolutt gode grunner til å gjøre det, spesielt siden dette markedet er i fullstendig endring og beveger seg mot helt nye dimensjoner». Bedriftene bør selv vite hva som er riktig strategi. «Spesielt hvis de er sikre på denne veksten eller hvis det er bedre å stole på gode partnere».
Varmepumper minner om den blomstrende solenergiindustrien
Gornig minner om boomen i den tyske solenergiindustrien for ti år siden, som også var basert på politiske vedtak og massive subsidier og som til slutt tok en brå slutt. «Men steget mot masseproduksjon var for stort,» sier Gornig. «Politikere kan ha gjettet at automatisme ikke nødvendigvis fungerer bare fordi du vil ha det.»
Fra et forbrukerperspektiv ser han også fordeler hvis masseproduksjonen starter nå. «På den ene siden trenger vi ikke lenger bekymre oss for tilgjengelighet, og på den andre siden blir enhetene billigere,» forklarer Gornig.
Energiekspert Andreas Goldthau fra Universitetet i Erfurt er også overbevist om dette: «Forbrukeren vil ideelt sett ha nytte av oppkjøpet, han er ikke interessert i opprinnelsen til varmepumpen sin», sa Goldthau til FOCUS online. «Fordi stordriftsfordeler handler om størrelse, og begge fører til – i et fungerende marked – enhetsprisene går ned.» For Goldthau er kostnadsreduksjon på agendaen for å oppmuntre til avkarbonisering i byggesektoren.
«Spørsmålet som imidlertid oppstår i lys av erfaringen med avbrutt forsyningskjeder og overdreven markedskonsentrasjon i strategiske sektorer, er: er vi villige til å akseptere at beslutninger om produksjonskapasitet, spesielt på teknologiske områder som er sentrale for overgangsenergien, er de kontrollerte utenfor Europa, eller bør det tas mottiltak når det gjelder industripolitikk? Og kan Mittelstand som modell overleve i et storskala «ren teknologi»-marked?»
Habeck ønsker å kontrollere salget av Viessmann
Habeck reagerte typisk for ham: «Vi vil gjennomgå prosjektet som en del av de planlagte testfasene og er i diskusjoner med selgeren og investoren slik at prosjektet tjener vår økonomi og Tyskland som lokasjon,» sa den grønne politikeren. Fordelene med tysk energipolitikk og den resulterende fortjenesten bør fortsette å være til fordel for Tyskland som forretningssted.
Siden varmepumper ikke regnes som kritisk infrastruktur, i hvert fall ikke ennå, kan Tyskland faktisk ikke stoppe avtalen. Men spørsmålet gjenstår hvor naive Habeck og hans fortrolige i det føderale økonomidepartementet er.
Trodde du virkelig at den store mengden finansiering som ble varslet ville forbli skjult for resten av verden? Eller er testen bare for showformål, og i sannhet hopper BMWK over korkene fordi nå er det enda mer bevegelse i varmepumpeverdenen?
«Politikere er overrasket over ting som faktisk var forutsigbare»
– Noen ganger får man inntrykk av at politikere blir overrasket over ting som faktisk var forutsigbare, understreker Gornig, og trekker fram Viessmann som eksempel. «Her vil jeg gjerne ha en mer fremsynt industripolitikk, en som ikke kommer til handling først når de første selskapene går.»
For PMI-sjef Markus Jerger avslører salget «at den økologiske og økonomiske snuoperasjonen annonsert av økonomiminister Habeck ikke gagner Tyskland, men andre land som USA, som nå tjener på tyske selskaper». endrer ikke kurs, ville andre mellomstore selskaper følge etter og fortsette å sette tysk økonomi under utenlandsk press.
Ekspert kritiserer begrensning av varmepumpe som «tresti»
På dette bakteppet advarte bygg- og energiekspert Lamia Messari-Becker mot å stole på store selskaper i Kina, Sør-Korea og USA. Bare disse kunne levere de millioner av stykker som trengs. Tysk industri er hovedsakelig preget av mellomstore bedrifter, sa professoren i bygningsteknologi og bygningsfysikk ved Universitetet i Siegen. «Det som før var et sterkt punkt står nå i fare for å gå tapt på grunn av dårlige avgjørelser.»
Messari-Becker kritiserte også at økonomiminister Habeck stolte for mye på elektriske varmepumper for å gå over til varme. — Det er ikke veien å gå. I tillegg til varmepumpen bør det også benyttes hydrogenvarmeanlegg, fjernvarme og fjernvarme, geotermisk energi, bioenergi og kommunale varmeplaner med fornybar energi.
For Michal Kruse, energipolitisk talsmann for FDPs parlamentariske gruppe, er salget av Viessmann en sterk indikasjon på at tyske teknologiselskaper er under hardt press på grunn av økonomiministerens utilstrekkelige lokaliseringspolitikk. «Vi trenger derfor et presserende behov for å forbedre forholdene på stedet,» sier Kruse.
Ting er ikke så ille for Tyskland som forretningssted
Martin Gornig fra DIW Berlin ser i mellomtiden optimistisk på Tysklands fremtid som et industristed: «Beliggenheten har et stort potensial, selv i omveltningsstadiet,» sa han til FOCUS online. Spesielt Tyskland har posisjonert seg utmerket som leverandør til verden.
Som et eksempel nevnte han maskinteknikk, som sikrer at nye produksjonsprosesser er salgbare. «Dette er kjernekompetansen til tysk industri.» Professoren understreket: «Med mindre vi setter helt feil kurs politisk, er jeg veldig optimistisk med tanke på Tyskland som industristed.»
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»