Ekkoloddet indikerer en dybde på 32 meter. Den røde linjen på skjermen viser det tydelig – det er steinete her. Så pass opp for haker. Gummitobisen min var fortsatt på vei ned da Nicks lette naturlige agnrigg en meter over bunnen allerede var rasende angrepet. Hans første skudd er perfekt og 80 grams stangen nikker til rytmen av kraftige hodestøt. Jeg ser trollbundet ut, lukker veltebøylen ganske automatisk og begynner sakte å kjøre bort. Etter noen svinger hopper jeg når det plutselig går et kraftig slag gjennom spinnestangen min. Den som kun tenker på makrell og babyly når man tenker på Sør-Norge, har tydeligvis ikke kommet til det spennende området. Selvfølgelig er det ofte veldig lett å fange stortorsk eller sei i Midt- eller Nord-Norge, men det er også mulig i sør. I tillegg er det antallet fiskearter som har stor appell.
Mangfold oppnåelig i Sør-Norge
Sørlandet, som området heter, er et hotspot for flatfisk, sjøørret og mange andre arter, hvorav noen er mye vanskeligere å fange lenger nord. Stor fordel: en lang tur til selve Norge er ikke lenger nødvendig. Stedet vi besøkte, Åvik Brygge, ligger kun en times kjøring fra Kristiansand. Havnen betjenes av Color Line og Fjord Line med hurtigferger fra Hirtshals – du kommer ikke raskere til Norge!
Bilde: Christoph Niemann
Helt sør i Norge har ikke store fjorder, men det er skjær og mindre viker. Derfor er avstandene til sjøen behagelig korte.
Hvis du forlater Nord-Tyskland om morgenen, kan du la piraten din danse på et av undervannsfjellene sent på ettermiddagen. Gummifisken min er i mellomtiden veldig dårlig, den blir knust av skarpe tenner og ristet kraftig igjen og igjen. Jeg må kjempe på 30 meter for å holde den lille bøddelen av tobisen. Min 4000-spol frigjør alltid deler av 0,16-flettingen i støt. Med sin litt kraftigere enhet har Nick i mellomtiden løftet en middels lange om bord – den første av turen vår. Jeg er gladere på siden, jeg er fullt opptatt av motstanderen min. Fisken holder seg på bunnen, heldigvis legger jeg en god og en halv meter tykk fluorkarbon oppstrøms for å beskytte mot slitasje.
Bilde: Christoph Niemann
Små fiskestykker fanger nesten alle fiskearter. Carolina-riggen er kjempegøy.
Skal man fullt ut utnytte det biologiske mangfoldet her i Sør-Norge, må man tilpasse utstyret etter det. Mens grove naturlige agnrigger fortsatt fungerer for lange og Cusk, krever mange andre fisker mye finere utstyr. Lett naturlig agnfiske tilbyr stor variasjon med et fargerikt utvalg av målfisk. Ledere trenger ikke være kompliserte. For eksempel har en halvert makrellleder med små fiskebiter bevist seg, og en nedre søkke er festet i bunnen – enkelt og iøynefallende. Dette systemet fanger hvitting, hyse og alle mulige andre arter godt.
Interessant også
Naturlig agn for alle
Skal du aktivt og effektivt gå for litt større fisk, bruker jeg gjerne en pirk. I stedet for diskanten rigger jeg en kort leder (maks 30 centimeter) med stabil enkeltkrok. Her i Sør-Norge er makrell en ideell agnfisk for lett naturlig agnfiske. De er fortsatt tilgjengelige og veldig populære under vann. Det er ikke en fiskeart her som ikke kan fanges med makrellrester.
Bilde: Blinker
Skal du fiske i Sør-Norge trenger du verken tungt utstyr eller kompliserte rigger.
Motstanderen min står fortsatt og skjelver. Men han roer seg, og driften hjelper meg også. Vi har beveget oss litt bort fra fjellet og ekkoloddet indikerer nå en vanndybde på 50 meter. Det ser ut til at fisken gir opp og jeg tvinger den. Stangen min, som ellers brukes til sandart, er bøyd i en perfekt halvsirkel. En lysende figur dukker opp i det klare blå vannet i Atlanterhavet – lang, veldig lang. Nå som fisken har mistet, er oppdriften et problem for den.
Nick er klar med landingsnettet, landingen går bra. Puuuh, foran oss står en praktfull nesten en meter lang, den lille tobisen stikker bare hodet ut av den strittende munnen. Fluorkarbonlederen er helt røff – heldig du!
Bilde: Christoph Niemann
Seier er allestedsnærværende i Sør-Norge og er kjempegøy på lett utstyr.
Hovedbyttet for mange sportsfiskere her sør er makrell, de kan tross alt fanges i store mengder. Men hvis du liker litt variasjon og ønsker å ta med deg en hvit filet hjem, finnes det også noen gode alternativer. Sei er allestedsnærværende her, den store sports- og cateringfisken er tilstede i svært store antall og noen ganger i veldig gode størrelser. Spesielt på sensommeren er kullene, som seil også kalles, i best stand og ofte på grunt vann på under ti meter. Så fiskemoro er garantert! Hvis du vil fange sei, er det best å se etter sjøfjell omgitt av dypt vann.
Fjellhopp for Köhler
Søk til du finner et fjell med riktig gjennomsnittlig fiskestørrelse. Det fungerer sjelden å fiske seg gjennom småseier. En enkel pirk med ledsager på den lette taljen gir da størst fiskeglede!
Torsk er lett å fange her. Super cuisine fisk er mulig hver dag, men det skal være ærlig å si at disken er sjelden sprekk her, spesielt om sommeren. Dette krever lang reisevei og derfor svært stabilt vær. Lange finnes også i gode kjøkkenstørrelser, selv om større fisk over 1,20 meter også finnes her. For lange kamerater er det best å oppsøke de dypere undersjøiske fjellene der de små kullfiskene liker å henge. En makrellfilet skåret i halve to meter fra bakken – og du har fort noe å gjøre i det mangfoldige sørlandet.
Interessant også
Denne artikkelen dukket først opp i Blinker 10/2016. Her er det aktuelle problemet!
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»