SVT/Novus velgerbarometer viser ingen vesentlig endring, selv om meningsmålingen indikerer at «Andersson-effekten» er i ferd med å avta. Socialdemokratiets fremvekst etter partilederskiftet ser ut til å ha blitt knust.
På den annen side er nok moderatene i ferd med å utgå. Partiet har falt på flere målinger, men ser nå ut til å ha stoppet den nedadgående trenden. Det er imidlertid fortsatt for tidlig å trekke sikre konklusjoner da endringene ikke er statistisk signifikante.
For små partier i krise er situasjonen dyster. Venstre (2,7 %) og Miljøpartiet De Grønne (3,5 %) er under parlamentarisk blokade.
Venstre har ikke krysset grensen siden juni 2019 og for Miljøpartiet De Grønne er dette det tredje valgbarometeret på rad hvor partiet ikke når fire prosent.
Strategien ser ut til å ha mislyktes totalt
Faktisk har Miljøpartiet De Grønne vært under en stortingsblokade siden de forlot regjeringen i november i fjor. Hvis hensikten med avhoppet var å prøve å vokse i opinionen, har denne strategien mislyktes totalt – i hvert fall så langt.
En forklaring på Miljøpartiet De Grønnes tilbakegang kan også være at færre velgere mener partiet har den bedre miljø- og klimapolitikken. Dette har alltid vært partiets største profilproblem, men her har det vært et merkbart fall siden undersøkelsen i desember i fjor, fra 20 % til 15 %.
Sett over lengre tid er nedgangen enda kraftigere. Da partiet hadde størst oppslutning om sin miljø- og klimapolitikk, i juni 2014, anså 37 % av velgerne at Miljøpartiet De Grønne var best på miljø og klima.
Vanskelig å markere ildsjelene i debatten
En annen ting som nok bekymrer miljøvernere er at moderatene nå er deres hæl på denne filen som er så symbolsk viktig for Miljøpartiet De Grønne. Blant velgerne i dag mener 13 % moderate har den beste miljø- og klimapolitikken.
At Miljøpartiet De Grønne har mistet troen på sin paradesatsing lover dårlig for partiet. Det er nok først og fremst på denne saken at partiet har potensial til å tiltrekke seg nye velgere eller hente tilbake velgere som har flyktet.
En av sakene Miljøpartiet De Grønne ofte har slitt med er motstridende mål i miljø- og klimapolitikken. Disse kan omfatte nye gruver for utvinning av landbaserte metaller som er viktige for elektrifisering eller jakten på kjernekraft i en tid hvor elektrisitetsbehovet forventes å øke kraftig.
Uten ministerverv i regjering har det også vist seg vanskelig for Miljøpartiet De Grønne å få fotfeste i politisk debatt. Regjeringens avgang kan derfor ha vært et strategisk gisp.
Dette kan være avgjørende for hvem som blir statsminister
I likhet med Miljøpartiet De Grønne har Venstre mistet troen på sin kjernevirksomhet, skolen. Venstre var lenge det partiet som ble ansett for å ha den beste skolepolitikken. Dette er ikke lenger tilfelle. Flere andre partier har gått Venstre på skolerekorden.
I november 2011 mente 23 % av velgerne at Folkepartiet den gang hadde den beste skolepolitikken. I dag mener bare 8 % av velgerne det.
Situasjonen er derfor i krise for Venstre og Frp ved starten av dette valgåret. Deres tilstedeværelse eller ikke i Riksdagen vil påvirke ikke bare partiene selv, men også den eventuelle regjeringen som tiltrer.
En regjering ledet av SV som inkluderer Frp vil ha andre prioriteringer enn en regjering uten Frp. Og på den andre siden vil en regjering ledet av moderate selvsagt ha en annen retning dersom liberale inkluderes i regjeringsgrunnlaget. Dersom ett av partiene går ut av Riksdagen, mens det andre består, kan dette også ha avgjørende betydning for hvem som blir statsminister etter valget.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»