Washington-toppmøtet: Her er hva NATO bestemte

Fortsatt støtte til Ukraina

I løpet av det neste året vil NATO-landene gi Ukraina ytterligere 450 milliarder kroner i militær støtte. Pengene skal blant annet gå til våpen, soldattrening og investeringer i Ukrainas forsvarsindustri. Generalsekretær Jens Stoltenberg hadde allerede foreslått fem års bistand til Ukraina, men dette skjedde ikke. Videre er ikke avtalen juridisk bindende, noe som i teorien kan bety en endring dersom for eksempel Donald Trump blir president i USA. Beløpet er beskrevet som et minimumsbeløp.

Innkommende jagerfly

USAs utenriksminister Antony Blinken kunngjorde onsdag at de første F16-jagerflyene er på vei til Ukraina. Kunngjøringen kommer som en stor lettelse for president Volodymyr Zelensky, som lenge har bedt om at det amerikanskproduserte flyet skal styrke landets luftforsvar. I tillegg har Norge sluttet seg til landene som bidrar med jagerfly. Norge skal sende seks F16-fly til Ukraina innen utgangen av året, lovet statsminister Jonas Gahr Støre på toppmøtet.

Dronekoalisjon for Ukraina

Sverige er sammen med elleve andre land med i en koalisjon som skal støtte Ukraina med droner. Forsvarsminister Pål Jonson signerte avtalen under toppmøtet.

– I dronekoalisjonen vil vi sammen med andre land støtte Ukraina blant annet med innkjøp og innkjøp, samt med opplæring av dronepiloter, sier Pål Jonson i en pressemelding.

I tillegg til Sverige er Australia, Danmark, Estland, Canada, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Storbritannia og Tyskland med i koalisjonen. Samarbeidet ledes av Latvia og Storbritannia.

Miner kan forsvare Østersjøen

Sverige kan slå seg sammen med åtte andre land og kjøpe gruver til Østersjøen. Under toppmøtet i Washington signerte forsvarsminister Pål Jonson en såkalt intensjonserklæring. Målet vil i så fall være å hindre russisk ekspansjon i Østersjøen. I tillegg til Tyskland, hvis forsvarsminister Boris Pistorius har tatt initiativet, ønsker også Danmark, Estland, Finland, Norge, Latvia, Litauen og Polen å anskaffe miner.

Markering mot Kina

I den endelige uttalelsen fra møtet starter NATO et hardt angrep mot Kina, som antas å muliggjøre krigen mot Ukraina. På sin kanskje mest kraftfulle måte hittil oppfordrer NATO Kina til å «umiddelbart slutte med all materiell og politisk støtte» til Russlands angrepskrig. Kina anklager NATO for å være løgnere og baktalere.