I ski-VM leder Norge konkurransen. Årsakene: mer snø, mer talent, mindre byråkrati og press for å lykkes. Men kan det kopieres?
Det er selve symbolet på letthet. Akkurat som Johannes Hosflot Klaebo dominerer langrennsløypene i Planica, Slovenia, enten det er bratt oppoverbakke, flat eller rask nedoverbakke, er han så avslappet og luftig, noen ganger cocky, i mixed zone. Der idrettsutøvere (i akkurat den rekkefølgen) møter TV-, radio-, avis- og nettjournalister, må femdobbelt olympisk mester Klaebo gjennomføre neste maraton, intervjumaraton. Den norske mediemengden er enorm. Rød-blå-hvite flagg, luer, skjerf og andre sprø kostymer er også klart i flertall på den enorme tribunen, selv om mange nordlige fans holdt seg unna på grunn av høye overnattings- og billettpriser.
Skandinavias tredje største land målt i areal, bak Sverige og Finland, har vært den ubestridte nummer én innen nordisk vintersport i flere tiår. Og Klaebo, når han endelig er innom de tyske journalistene, har de enkleste svarene på spørsmålet hvorfor: «Som nordmann prøver du å være så rask som mulig og vinne så mange medaljer som mulig. Våre voksteam jobber også med det dag og natt, sier den 26 år gamle løypemesteren, som fredag vant sitt tredje stafettgull og niende verdensgull i karrieren sin tiende tittel.
Les også: Langrennsløpere får bronsemedaljen: som raketten fra overraskelsesegget
Fjerde gull i det fjerde løpet for Magnus
Norge er ikke bare toneangivende for langrenn. Nordisk kombinert Jarl Magnus kan vinne gull for fjerde gang i det fjerde rennet på lørdag, og også i hopprenn har Norge for tiden overtaket, i hvert fall i verdenscupen, med Halvor Egner Granerud. Han ble bare ellevte i normalbakken, med mixlaget måtte han nøye seg med sølv bak Tyskland.
Treneren for det tyske hopplandslaget, Stefan Horngacher, ser også interessert og forundret på nordmennene: «Det er overraskende at de er i toppen i alle grener. På den ene siden ville nordmennene ifølge den 53 år gamle østerrikeren bruke de store pengebeløpene mye mer effektivt. «De er også mer effektive i trening og implementerer mange ting raskere. De gjør det ekstremt enkelt.
Gjør mer snø nordmenn bedre?
I et intervju med redaktørene våre før verdenscupen identifiserte langrennstrener Peter Schlickenrieder også noen enkle fakta: «Du har snødd før. Du har snø lenger. Og de har mer snø.» Dette vil i seg selv gi et konkurransefortrinn ved trening. Men Schlickenrieder vet også: «Etter min mening er Norge et av få land i verden som har klart å forankre idretten i samfunnet». — Sporten har en helt annen status enn den har her.
Les også: Intervju, tre landslagstrenere: «De har alle samme galskap i tankene»
Den 53 år gamle Schlierseer tar også hatten av når det kommer til systematikk: «Hva de gjør veldig bra: Opprettholde langsiktig prestasjonsutvikling, at du ikke forutser stimuli, at du virkelig gjør det rette i alle aldre .» En av de mest alvorlige forskjellene: «Du må la det smelte i munnen: det er ingen rangeringer for alle idretter i Norge før du er tolv år», sier Schlickenrieder. — Det ville vært utenkelig her. Å ta presset av barna i Tyskland for å lykkes ville definitivt være et mål for ham. «Men det er virkelig hardt arbeid. Vi bør derfor være enige med de andre forbund og det tyske forbund for olympiske idretter om at dette er riktig vei. Hvordan skal vi som det tyske skiforbundet gripe inn i de tyske barnehageprosessene? Ikke i det hele tatt.» Kombiinstruktøren DSV har oppdaget under en rekke treninger i Norge at unge mennesker er mer villige til å prestere. «De ønsker å bli best og de gjør alt for å oppnå det. Vi har klart tapt terreng der.
Johannes Hosflot Klaebo setter et siste utropstegn på denne saken. Norge ville ikke gjøre noe ekstraordinært eller til og med mystisk. – All erfaring og kunnskap vi har i Norge kan også andre lære. Spør oss og diskuter med oss!»
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»