Verden eldes og bistanden holder ikke tritt

Risikoen øker med alderen

– I den humanitære verden er man veldig flink til å rette seg mot barn under fem år, fortsetter han. Eller ungdom opp til 18 år. Men når det gjelder voksne er inndelingen ofte for hard. Det er stor forskjell på hva en 30-åring og en 75-åring trenger. Vi vet for eksempel at risikoen for komplikasjoner ved kroniske sykdommer øker med alderen. Og denne komorbiditeten er vanlig blant eldre voksne og gjør at behandlingen må tilpasses helt annerledes.

Denne mangelen på aldersoppdelte data, spesielt tydelig i poliklinisk behandling, bidrar til at prosjekter ikke alltid utformes på en aldersvennlig måte, forklarer han.

Dessuten kommer de kanskje ikke engang til behandlingsstedet. De kan ha problemer med å komme seg rundt eller trenger å bli hjemme for å ta seg av barnebarn. De kan ha kognitive forstyrrelser, for eksempel demens. De kan være helt avhengige av støtte fra familiemedlemmer som er opptatt med andre ting.

– Du kan gå til praktisk talt hvilken som helst klinikk og du vil se at 80 prosent av de som sitter på venterommet er kvinner og barn, sier Favila Escobio. Men det betyr ikke at andre grupper ikke trenger helsehjelp.

Det er mange områder hvor mangel på data og mer inngående kunnskap fører til at eldres behov blir neglisjert. Et eksempel er underernæring. Selv om eldre risikerer å bli hardt rammet ved matmangel, er tiltak skreddersydd for yngre enn eldre.

Usynlige kvinner

– Eldres ernæringsbehov er en kompleks problemstilling selv i vår del av verden. I humanitære kriser er det enda vanskeligere. Hos små barn er det lett å måle graden av underernæring og det finnes både gode medisinske behandlinger og kosttilskudd som fungerer veldig bra. For eldre finnes det ingen slik ekvivalent, mens ernæringsmessige mangler kan føre til ulike konsekvenser. Videre er mat som distribueres under humanitære katastrofer sjelden egnet for eldre mennesker som har tannproblemer og tyggevansker.

Et annet område der kunnskapen må forbedres, er kjønn. Når det gjelder eldre kvinner, som ofte er helt usynlige, observerer Elburg van Boetzelaer.

– Forsømmer man de eldre som gruppe, er det enda verre for eldre kvinner. De blir ofte helt glemt. For eksempel når det gjelder inngrep i saker om seksuell vold eller partnervold. Der risikerer vi å miste alle de eldre kvinnene som også er utsatt. Og vi må også være mer oppmerksomme på alt som har med overgangsalder å gjøre. Vi kan ikke bare late som om det ikke eksisterer i humanitære kriser. Vi har endelig begynt å snakke om menstruasjon, så vi kan snakke om overgangsalder også.