Ulikheten mellom land rundt om i verden har økt siden koronaviruspandemien i 2020, men det er først nå at UNDP tydelig kan måle forskjellene.
– Det er en konsekvens av pandemien og at ikke alle land har hatt tilgang til vaksiner. De siste årene har vi konsentrert handel og investeringer selv i den rikeste delen av verden, sier Ulrika Modéer, visegeneralsekretær i UNDP.
UNDP: økende gap mellom fattige og rike land
«Human Development Report» er basert på data fra 192 land der forskere målte befolkningens HDI.
HDI er en trivselsindeks som tar hensyn til forventet levealder, utdanningsnivå og BNP per innbygger.
Funnene viser at verdens rike land for tiden opplever rekordnivåer av utvikling, mens mer enn halvparten av verdens fattigste land fortsatt er under nivået som rådet før koronaviruspandemien.
– Rundt 3,3 milliarder mennesker bor i land som betaler mer renter på lån enn investeringer i grunnleggende sosiale tjenester som helsetjenester og utdanning, sier Ulrika Modéer.
Han vil ha demokrati, men kan tenke seg en autoritær leder
Ifølge Ulrika Modéer ser vi allerede i dag effektene av global ulikhet.
– Fører til sosial uro og økt irregulær migrasjon. Vi lever i en verden hvor vi ikke har sett så mange mennesker på flukt siden andre verdenskrig.
UNDP-rapporten fremhever også et «demokratisk paradoks»: 9 av 10 mennesker rundt om i verden favoriserer demokrati som styreform. Samtidig sier mer enn halvparten av verdens befolkning for første gang at de støtter ledere som risikerer å bryte demokratiske prinsipper. Noe som ifølge UNDP forklares med at folk verdsetter utvikling mer enn demokrati.
– En verden der land lukker seg vil ikke klare fremtidens utfordringer. Vi trenger internasjonalt samarbeid for å løse det vi har foran oss, sier Ulrika Modéer.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»