Veien til rettferdig helsevesen: en konseptuell modell utviklet fra en kvalitativ studie av syriske flyktninger i Norge

Soc Sci Med. 6. november 2021: 114540. doi: 10.1016 / j.socscimed.2021.114540. Online i forkant av trykk.

ABSTRAKT

BAKGRUNN: Flyktninger i høyinntektsland møter barrierer for å få tilgang til helsetjenester selv når de har samme rettigheter og privilegier som vertsbefolkningen. Ulempene med å få tilgang til helsetjenester bidrar til forskjeller i helseutfall og har innvirkning på akkulturasjon. Denne studien utforsker opplevde endringer i helsestatus og erfaringer med det norske helsesystemet til syriske flyktninger som bor i Norge, ved å bruke et baneperspektiv.

METODER: Vi gjennomførte 15 semistrukturerte intervjuer i april 2020 med syriske voksne flyktninger med hensikt rekruttert og gjenbosatt i Norge. Intervjuer ble utført på arabisk og analysert med Systematisk tekstkondensering ved bruk av NVivo-programvare. Vi brukte Lévesques tilgangsmodell og Edbergs migrasjonsbaneperspektiv som teoretiske rammeverk. Det er utviklet en konseptuell modell – Migrant Sensitive Access Model – som fremhever faktorene som bidrar til en positiv eller negativ helsevesen.

RESULTATER: Resultatene ble oppsummert under tre hovedtemaer: endringer i helse og velvære, forventninger og selvtillit. Opplevde endringer i helsestatus og tilskrevet årsaker til endring var relatert til gjenbosettingsfasen, kjønn, og var sterkt påvirket av premigrasjons- og migrasjonserfaringer. Brukernes oppfatning av omsorgsperson, kommunikasjon og tid er identifisert som nøkkelfaktorer i prosessen med tilgang til omsorg for å skape tillit eller mistillit til omsorgspersonen.

KONKLUSJON: Syriske flyktninger i Norge verdsetter det norske helsesystemet, men er hemmet i tilgangen til helsehjelp. Det er mange hindringer som kan overvinnes når man samhandler lege-pasient med en mangfoldssensitiv omsorgsperson. Vår foreslåtte modell gir en omfattende oversikt over nøkkelområdene som bestemmer helseopplevelsen til denne befolkningen. Resultatene av denne studien kan være nyttige for beslutningstakere og helsepersonell når de skal adressere forskjeller i tilgang til helsehjelp for tvangsmigranter.

PMID:34763966 | GJØR JEG:10.1016 / j.socscimed.2021.114540