Været pleide å være et av de mest uskyldige samtaleemnene, ideelt for oppvarming på fester. Hvis du starter i dag med solskinn eller frost, vil du havne i en debatt om klimaendringer eller sosial ulikhet på mindre enn ti sekunder. Så langt er årets varmeste uke bak oss, med skogbranner og varmeofre ikke bare i Sør-Europa, men også i Tyskland. Ingen ville ha noe imot en nedkjøling – selv om det er fare for ytterligere konflikt om drøye tre måneder når vinteren kommer.
For spørsmålet om, når og hvor lenge Russland vil stenge gasskranen til Vesten opptar alle politiske og medieanalytikere. Kampen om de gjenværende gassvolumene, som Tyskland kjøper fra Norge (30 %), Nederland (12 %) og fremtidige kontraktspartnere som USA, har for lengst begynt. Industrien insisterer i økende grad på at bedrifter ikke skal være de første til å «koble fra» gass – det handler om arbeidsplasser og forsyningssikkerhet. Og politikere formulerer mer og tydeligere at de private husholdningene beskyttet av «gassberedskapsplanen» ikke er hellige.
Hvem bruker en varm leilighet hvis de mister jobben?
Dette vil overraske svært få innbyggere. En balansert fordeling vil trolig til og med bli godkjent: hvem tjener på en varm leilighet hvis han mister jobben? Den største bekymringen for mange er hvordan de skal betale stadig økende strøm- og gassregninger. En fjerdedel av inntektene i Tyskland er mindre enn 2600 euro netto, inkludert personer med liten pensjon eller Hartz IV-referanse, samt de som knapt klarer å få endene til å møtes i lavlønnssektoren. Ting blir enda mer komplisert for hver av dem når det i tillegg til dyre husleie og kjøp også er løpske energipriser.
I følge en rapport fra det tyske økonomiske instituttet måtte 25 % av menneskene (mai 2021: 14,5) i mai 2022 bruke mer enn 10 % av nettoinntekten sin på strøm- og oppvarmingskostnader og ble derfor ansett som «fattige på energi». De laveste inntektene er uforholdsmessig berørt: 91 % av Hartz IV-husholdningene er berørt.
Trenger masterplan for neste vinter
Energifattigdom er derfor ikke et nytt fenomen, men i perspektivet til vinteren som nærmer seg, får den en ny dimensjon. Spørsmålet er hvordan politikk og samfunn da kan klare balansen mellom industri og private husholdninger, mellom fattig og rik. Det må allerede være utarbeidet en hovedplan og godt forklart for dette – også for å opprettholde sosial ro. Etter to pandemiske vintre fulle av ad hoc-planlegging, bør dette endelig læres.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»