Tysklands hellige miljøpolitikk opplever en ny topp

Tyskland var verdenseksportmester i mange år. Han har hatt denne rangeringen lenge Kina I mellomtiden har imidlertid Forbundsrepublikken kommet langt med å eksportere miljøforurensning: Tyskland stenger sine atomkraftverk og ønsker absolutt ikke å produsere nytt atomavfall, men får atomenergi fra nabolandene. Fracking er ikke politisk håndhevbar i Tyskland. Men ja, fracking gass Fra Canada eller for å importere til USA.

Tyskland skiller ut husholdningsavfall som ingen annen nasjon, men er verdens tredje største eksportør av plastavfall. Bare USA og Japan sender flere tomme melkekartonger. Siden den største kunden, Kina, innførte et importforbud i 2018, har avfallsindustrien hovedsakelig eksportert til Malaysia.

Ifølge Federal Statistical Office er det også rundt 350 millioner tonn avfall som ikke kommer fra husholdninger: Eksporten av byggeavfall, kommunalt avfall og avfall fra produksjon og handel går på ingen måte ned, men har den siste tiden økt.

Miljøbevissthet slutter ved grensen

Igjen og igjen havner miljøbevisst handling ved våre landegrenser. Regjeringer i praktisk talt alle partier ønsker å skåne sine egne borgere for angivelig urimelige krav, men ikke folk i andre land. La oss nå legge til en annen sak til denne listen – den såkalte CCS-teknologien.

Karbonfangst og -lagring innebærer fangst og lagring av CO2 under jorden slik at den ikke slipper ut i atmosfæren og forårsaker skade. Prosessen har potensial til å redusere globale karbondioksidutslipp betydelig og anses også som nødvendig av FN for å nå klimamålene.

Den ellers ekstremt skitne sementindustrien er avhengig av denne løsningen. Ikke rart mange land investerer tungt i teknologi. Norge er spesielt ambisiøst og, ifølge eksperter, verdensledende. CCS var også et tema under det nylige besøket til kansler Olaf Scholz (SPD).

Pakking av CO2 i tanker på havbunnen

Tyskland får om lag 38 prosent av naturgassen sin fra Norge, mer er ikke mulig. Men skandinaver hjelper gjerne Tyskland med å forbedre sitt klimafotavtrykk ved å fjerne en betydelig mengde karbondioksid. Norge hevder å ha et trygt depot for CO2 på havbunnen.

Store deler av i Europa Det resulterende karbondioksidet kan bli stappet inn i disse marine plattformene. Dette vil være nødvendig selv om Tyskland en dag opptrer så klimanøytralt som mulig, for også da vil rundt seks prosent av dagens CO2-utslipp være uunngåelig.

I Tyskland har det lenge vært bekymringer rundt teknologien. For fire år siden eksploderte emnet da det ble kunngjort at det skulle være fire CCS-testanlegg.

• For det første er folk her i landet ikke sikre på om gassen vil lekke ut igjen, noe som er veldig forskjellig fra Norge.
• For det andre antar miljøvernere at mange mennesker ville anstrengt seg mindre for å redusere CO2-utslipp hvis det kunne lagres relativt enkelt.
• Videre må land som Norge investere mange milliarder og transport av CO2 ville vært langt fra billig.

CCS-debatt: frykt for grunnvannslekkasje og forurensning

CCS-debatten har pågått i årevis. I 2009 vedtok den daværende føderale regjeringen et tidlig utkast til CCS-lov som ville ha tillatt teknologien å bli brukt. Men det var betydelig motstand fra befolkningen. Frykten for lekkasjer og grunnvannsforurensning var stor i de berørte områdene.

I tillegg har kritikere hevdet at teknologien først og fremst brukes til å holde kullkraftverk i gang. Loven ble trukket tilbake, debatten trakk ut i årevis med det resultat at CCS kun er mulig i teorien her til lands.

Situasjonen i dag ville vært en helt annen: Beslutningen om å fase ut kull er tatt. CCS skal kun brukes til å lagre de nødvendige prosessrelaterte utslippene. IPCCs klimaråd ser også på teknologi som et nødvendig middel for å redusere CO2 mest mulig.

Det er nå også allianser mellom industrien og klimaproteksjonister, for hvem CCS er en av de «sentrale pilarene på veien mot klimanøytralitet for industrien». Koalisjonsavtalen legger opp til utvikling av en langsiktig strategi for å håndtere de uunngåelige restutslippene. Frem til da vil Tyskland trolig produsere mye CO2 til Norge de eksporterte.

Innslaget «Tysklands selvgode miljøpolitikk opplever en ny topp» kommer fra billig bud.