Tysk CO₂ er lagret i Norge: rørledning på 900 kilometer planlagt

Energiselskapene Wintershall Dea og Equinor har avduket planer for underjordisk lagring av CO₂ fra Tyskland utenfor kysten av Norge. Uttømte olje- og gassfelt og dyp berggrunn i Nordsjøen, lokalisert på norsk kontinentalsokkel, skal bidra til å nå klimamålene ved å fungere som et depot for karbondioksid fra tyskere industrianlegg. For dette formål er en 900 kilometer lang CO₂-gassrørledning mellom Wilhelmshaven i Niedersachsen og lagringsplassene planlagt bygget innen 2032.

Karbonfangst og -lagring (CCS) er designet for å redusere CO₂-utslipp til atmosfæren. Ifølge Federal Environment Agency Det pågår imidlertid fortsatt forskning på om de ønskede effektene for klimavern faktisk vil inntreffe. Videre må lagret CO₂ også forbli permanent og fullstendig på lagringsplassene. Imidlertid anbefaler Federal Environment Agency ytterligere forskning, ettersom CCS kan være et nøkkelelement for at Tyskland skal bli klimagassnøytralt innen 2050.

Først med skip, så med rørledning

For Wintershall Dea og Equinor er såkalt karbonhåndtering en mulighet til å lønnsomt bruke sin kunnskap om fjellformasjoner, infrastruktur og utarmete forekomster i Nordsjøen. Som del av et strategisk partnerskap må NOR-GE-prosjektet nå undersøkes nærmere. Allerede før ferdigstillelsen av rørledningen over Nordsjøen, må CO₂ fraktes med skip fra Tyskland til Norge. I år har Wintershall Dea allerede søkt om sin første CO₂-lagringslisens i Norge. Rørledningen vil deretter tilby en estimert transportkapasitet på mellom 20 og 40 millioner tonn CO₂ per år. Dette tilsvarer 20 prosent av Tysklands årlige industriutslipp.

Tidligere gassfelt utenfor Norge

I følge Equinor har den vært aktiv innen underjordisk CO₂-lagring i to tiår. Den er lagret i de tidligere gassfeltene Sleipner, som ligger 260 kilometer vest for norskekysten, og Snøhvit, Norges femte største gassfelt. Nesten én million tonn CO₂ har blitt lagret i Sleipner hvert år siden 1996. Norge har satt seg ambisiøse mål for å redusere klimagassene.

Wilhelmshaven, som utgangspunktet for rørledningen, spiller også en rolle i CO₂-prosjektet når det gjelder hydrogen. Ved å bruke naturgass fra Norge vil Nordsjøbyen produsere 5,6 TWh per år som en del av BlueHyNow-hydrogenprosjektet. Den resulterende CO₂ må også lagres under bakken med skip eller rørledning.

(mki)