Av David Keyton og Karl Ritter | Associated Press
SKIEN, Norge – Anders Behring Breivik, den norske høyreekstreme fanatikeren som drepte 77 mennesker i bombe- og våpenmassakrer i 2011, krevde tidlig løslatelse fra fengselet tirsdag, og fortalte en prøveløsdommer at han hadde gitt avkall på vold selv om han bekjente seg til hvite overherredømmer. varme nazihilsener.
Breivik, 42, soner den maksimale straffen på 21 år i Norge for å ha detonert en bombe i Oslo regjeringsdistrikt og skutt en sommerleir for unge venstreaktivister. Etter norsk lov har han krav på sin første prøvetid etter 10 års fengsel.
Selv om eksperter er enige om at det er høyst usannsynlig at Breivik blir løslatt, har myndighetene insistert på at han har de samme rettighetene som enhver annen fange, og hevdet at å behandle ham annerledes ville undergrave de underliggende prinsippene i det norske samfunnet, inkludert rettsstaten og ytringsfriheten.
I den tre dager lange høringen, som pågår i Skien maksimalsikringsfengsel sør for Oslo, hvor han sitter på glattcelle med tre celler til disposisjon, utnyttet Breivik sine rettigheter fullt ut.
Med stivt skjegg og todelt dress gikk han inn i den provisoriske rettssalen i en gymsal i fengselet ved å løfte høyre hånd i en nazihilsen og holde opp hjemmelagde skilt med meldinger om hvit overherredømme. Et merke ble festet til drakten hans.
På spørsmål fra aktor om hvem meldingene var rettet mot, sa han at de var rettet mot millioner av mennesker «som støtter hvit makt».
Associated Press motsetter seg bruken som en kanal for tale eller bilder som fremmer hat eller sprer propaganda, og publiserer ikke bilder som viser Breiviks nazihilsener og annen hvit overlegenhetspropaganda.
Breivik brukte tidligere rettsmøter til å spre konspirasjonsteorier om et pågående folkemord mot hvite i Vesten. Noen bekymringer kan inspirere likesinnede til å utføre lignende angrep. Men siden straffesaken hans i 2012 har mange nordmenn insistert på at den beste måten å utfordre hans verdensbilde på er å forsvare et tolerant og åpent samfunn og vise at systemet han støtter undertrykker ham, faktisk gir ham alle muligheter til å få sin dag i retten. .
Kristin Bergtora Sandvik, jusprofessor ved Universitetet i Oslo, sa Breivik flyttet grensene i tirsdagens høring.
– Samtidig er det helt klart at aktor har en veldig klar strategi her, sa han. «Ved å få ham til å snakke … får han frem sitt svært inkonsekvente budskap.»
I en sprudlende monolog ved retten hevdet Breivik at det er et skille mellom militante og ikke-militante hvite nasjonalister og hevdet at han var hjernevasket siden den første da han utførte sine angrep på Oslo og sommerretretten på Utoya-øya.
«I dag tar jeg sterk avstand fra vold og terror,» sa han. «Jeg gir deg herved mitt æresord om at dette er bak meg for alltid.»
For å minne retten om omfanget av angrepene leste aktor Hulda Karlsdottir navnene på hvert av Breiviks ofre, mange av dem tenåringer, under den årlige retretten. Mange ble truffet flere ganger, og noen druknet mens de prøvde å svømme utenfor øya i panikk. Under rettssaken sa Breivik at han anså ofrene som forræderske for å omfavne multikulturalisme og angret på at han ikke drepte enda flere.
Karlsdottir understreket at prøveforhandlingen ikke handlet om skyldvurderingen, og sa: «Hovedargumentet her er faren forbundet med løslatelsen.»
Breivik har ikke uttrykt anger, og har bare sagt at han sørger over ofrene til «begge sider» i det han beskrev som en kulturkrig.
Retten skal etter planen pågå til torsdag, og dom er ventet i slutten av måneden.
Breiviks advokat Øystein Storrvik ble i et saksavbrudd spurt om hans klient brukte høringen til å spre propagandaen sin.
– Dette er en rett han har etter norsk lov, sier rikskringkasteren NRK. «Om det han velger å si er klokt eller ikke er et annet spørsmål.»
Grupper som representerer overlevende og ofrenes familier sa at de ikke vil kommentere under høringen. I forkant av seansen sa Lisbeth Kristine Røyneland, som leder en støttegruppe, at hun fryktet Breivik ville benytte anledningen «til å snakke fritt og formidle sine ekstreme synspunkter til likesinnede».
Breivik ble funnet strafferettslig tilregnelig i sin rettssak, selv om påtalemyndigheten hevdet at han var psykotisk. Han anket ikke dommen, men saksøkte uten hell regjeringen for menneskerettighetsbrudd for å ha nektet ham retten til å kommunisere med sympatisører.
Selv om Norges maksimalstraff er 21 år, kan Breivik bli holdt lenger etter en bestemmelse som tillater myndighetene å holde kriminelle i fengsel så lenge de anses som en trussel mot samfunnet.
Breivik forsøkte å starte et fascistisk parti i fengselet og kontaktet likesinnede ekstremister i Europa og USA per post. Fengselstjenestemenn beslagla mange av disse brevene, i frykt for at det ville inspirere til flere voldelige angrep. Før prøveforhandlingen sa Randi Rosenqvist, psykiateren som har fulgt Breivik siden 2012, at hun «ikke kunne oppdage store endringer i Breiviks funksjon».
Ritter rapporterte fra Stockholm. Jan M. Olsen i København, Danmark bidro.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»