Thobias Thorwids pris for cheerleading-drømmer: Ensomhet

Folk snakker vanligvis om folk som kan ta over et helt rom. Energien vi møter når svenske Thobias Thorwid ønsker oss velkommen til sin Helsingfors-leilighet kunne ha fanget et helt hus. Vårsola kommer inn gjennom vinduene, men det er vanskelig å si hvem som skinner sterkere enn solen og den seks fot høye heiagjengen.

– Jeg er litt «larger than life», beskriver han seg selv.

– To meter, blond, høylytt gutt som har mye energi. Fryktløs, modig og selvsikker.

Mot og selvtillit er avgjørende faktorer for at han for tiden bor i Finland og i slutten av april skal han konkurrere i VM med landets landslag, som er anerkjent som et av de beste i verden.

Men la oss starte fra begynnelsen.

I 1991 ble Thobias Thorwid født i Stockholm. Der vokste han opp som den yngste broren i en kjærlig familie. Hans første interesse på fritiden var gymnastikk, en sport han likte veldig godt, men gleden ble tatt fra ham en kveld høsten 2004. Laget hadde et «møte» hjemme hos den 19 år gamle treneren. Det hele startet uskyldig, men etter hvert som pizzaene tok slutt, begynte kvelden å eskalere også.

– Etter et par timer hentet treneren vår en søppelsekk med alkohol og tobakk fra kjelleren, sier Thobias Thorwid.

Kvelden ble avsluttet med at treneren ringte flere gymnaster, inkludert Thobias, for å få litt alenetid. Thobias ble utsatt for et seksuelt overgrep, men ifølge den forrige avgjørelsen må alle medlemmene av teamet sove. Dagen etter, før guttene ble hentet, fikk alle lagmedlemmene, ifølge Thobias, beskjed av treneren om å aldri fortelle noen om natten.

Da Thobias Thorwid senere satte seg inn i bilen sammen med foreldrene, følte han at han stod ved et veiskille.

– «Enten skal jeg fortelle deg det nå eller så skal jeg aldri fortelle deg det», tenkte jeg.

Beslutningen om å ikke fortelle ble tatt basert på hennes frykt for det som skulle komme.

– Jeg trodde de skulle avvise meg fra familien, det er slik barn tenker, «det er min feil, jeg skal få verdens straff for dette».

I stedet valgte Thobias Thorwid å «legge lokket på». Litt senere på kvelden sluttet han med turn, det var ikke lenger så gøy.

Livet gikk videre og gymnastikken også den ble erstattet av svømming som senere ble erstattet av friidrett. Thorwid snakket aldri med noen om natten på seks år, før han og kameraten hans på videregående delte sine dypeste hemmeligheter.

– Det var først da han sa at jeg var blitt misbrukt at jeg forsto.

– Så brakk den og det var da jeg meldte fra.

Thobias Thorwids sak kan ha sammenheng med andre anmeldelser og gjerningsmannen ble dømt til fengsel og til å betale erstatning. Selv om han var glad for at de «vant» til slutt, sier Thobias at misbruket påvirket ham sterkt som tenåring.

– Jeg skjønte at jeg var tiltrukket av gutter, men jeg trodde det var et resultat av det som skjedde med meg, jeg var veldig sint på treneren min for det.

I dag er det Thobias Thorwid trygg på sin seksualitet og «klandrer» ingen for det. Han er også forsiktig med å ikke ønske å bli sett på som et offer, i stedet har han sørget for at han er kjent av andre grunner. I 2014 var Thorwid med i realityserien «Paradise Hotel» og studerte senere journalistikk ved Stockholms universitet som ga ham en inngangsport til radio- og TV-verdenen. I dag er det vanskelig å nevne en svensk mediekanal hvor du ikke har hørt stemmen hans.

– Det kommer nok av mitt store behov for bekreftelse da jeg var liten, jeg er litt avhengig av folkefotballen. Jeg har alltid likt å være i søkelyset, jeg trives bedre der.

– Men skuespill er veldig vanskelig og du får mange avslag, så jeg tenkte på hvor du kan være deg selv og jeg fant en programleder, derfor ble det journalistikk.

Thobias Thorwid har imidlertid ikke sluppet helt unna skuespillet. Når den prisbelønte filmen «Triangle of sadness» vises på skjermer verden over, er det Thorwid og stemmen hans du møter først. Skuespiller Woody Harrelson, en av hovedpersonene i Ruben Östlunds film, har invitert ham til å finne en agent, men han har ikke noe ønske om å satse på en karriere i Hollywood.

– Da må jeg gi opp alt annet og jeg vil ikke ha det.

– Hvis det bare er én film jeg lager, bør det være denne. Start og mål på toppen.

Han er en person av mange baller i lufta, og til tross for en programlederjobb i det finske forsyningsselskapet Yle, er fokuset nå mest på sport.

Men hvorfor begynner du som 28-åring å være en cheerleader?

– Jeg handlet i en butikk og ekspeditøren var så blid og herlig at jeg spurte henne hva hun gjorde når hun ikke var der, fordi jeg følte hun måtte gjøre noe annet, og da svarte hun at hun heiet, sier Thorwid og fortsetter:

– Jeg visste ikke engang at det fantes i Sverige, men jeg ble veldig spent og spurte om jeg kunne komme og ta en titt. Det tok tre sekunder og så ble jeg helt forelsket i sporten.

Hun ønsker kanskje ofte at hun hadde funnet cheerleaderne først, men hun vil også tro at alt har mening.

– Nå har jeg hatt mange forskjellige karrierer og kanskje jeg ikke hadde hatt tid til dette om jeg hadde satset kun på dette.

Telefonen ringer og avbryter oss. Thobias Thorwid ser på skjermen med panikk i øynene, hopper opp fra sofaen og svarer:

– Jeg er så lei meg for trener.

Datamaskinen er der raskt og finsk landslagskaptein, som selv var en av de beste cheerleaderne i verden, dukker Mija Schrey opp på skjermen. 40 minutter går der Thobias Thorwid med sin karakteristiske fidget sitter og stadig spretter venstrefoten opp og ned mens manageren takler det kommende engelske mesterskapet. Møtet symboliserer akkurat det Thobias mener var den vanskeligste delen av flyttingen noensinne. Språkbarrieren.

– På trening insisterer de på å alltid snakke finsk, hvor lenge før de skjønner at «han kan ikke finsk»?

– De insisterer på å fortsette å snakke finsk og det er en veldig effektiv måte å ekskludere folk som ikke vet hvordan. Jeg vet at de sannsynligvis ikke mener noe vondt, men effekten er den samme, at de stenger meg ute og skyver meg unna.

Når lasten flytter til nabolandet borte i fjor høst, havnet 31-åringen i en situasjon han aldri har vært i før. Den selskapelige gutten som alltid var omgitt av mennesker og hadde femti-en ting å gjøre, befant seg plutselig i en by han aldri hadde vært i før og hvor de snakket et språk han ikke forsto et ord av. Det var ikke lettere for cheerleading-troppene (klubb og land), der de fortsatte å snakke finsk til tross for hennes tilstedeværelse.

– Jeg er vant til å være den som leder og veileder, men når jeg ikke forstår noe, kan jeg ikke gi svar på noe og jeg sitter bare der i et hjørne, kjenner meg ikke igjen. Stille, anonym og grå. Det er forferdelig, forklarer han og fortsetter:

– Det er første gang i livet mitt at jeg må starte fra bunnen av og jeg var ikke forberedt på hvor vanskelig det ville bli. Det er faktisk noen netter hvor jeg gråt meg i søvn fordi jeg følte meg så alene.

«Anonym og grå» er vel ingen som Thobias Thorwid ville beskrive under den internasjonale forestillingen i Guldhallen dagen etter. Vel fremme på teppet er det nok en gang han som skinner sterkest og benytter den minste anledning til å «vise frem» noe mer. Det er tydelig at han er en gutt som elsker å underholde og vekke følelser fra publikum. Det finske blandede landslaget øver på toalettrutinen foran tilskuere for første gang fra 19. til 21. april. På knappe tre minutter spiller de nummeret de har trent på i flere måneder. Gymnastikk og underholdning blandes med sanger og ordet «Suomi» (Finland) runger i rommet. Men foran står en svenske, to meter høy, uten finsk statsborgerskap.

– For å konkurrere for et annet land i cheerleading, er det eneste kravet å ha bodd i det aktuelle landet i seks måneder før VM, forklarer den svenske cheerleaderen.

Finland er et av landene i verden beste cheerleading-nasjoner og er også svaret på spørsmålet hvorfor Thobias Thorwid valgte å flytte da han fikk plass i laget, og hvorfor han blir værende selv om det til tider var veldig vanskelig.

– Seier er målet mitt og motivasjonen min. Jeg trener for å konkurrere om å vinne.

Han grøsser ved tanken på å ta VM-medalje med mixlandslaget i slutten av april, som har en bronse å forsvare.

– Jeg trener ikke for å trene, sier han selvsikkert.

– Det fungerer ikke for meg.

Den heiagjengen er hans de riktige elementene er vanskelig å argumentere når du ser ham på matten, og hvem som helst kunne ha sett at han trives med å ha alle øyne på seg.

– Cheerleading kom inn i livet mitt som et lyn og bryllupsreisen er langt fra over, ler hun.

På tribunen kan en gjeng jenter høres snakke under forestillingen.

Etter å ha tilbrakt to dager med Thobias Thorwid og konstant søkt etter det rette ordet for å beskrive ham, leverer de det til meg med en gang.

Du trenger ikke å kunne finsk for å forstå hva de snakker om.

Først sier de «Thobi», så «X factor».