Teknikens Världs guide til alle formelbilserier

Billøp drives fra den dagen det var to kjøretøy, kalles det vanligvis. De første konkurransene, som handlet mer om pålitelighet enn hastighet, fant sted i andre halvdel av 1800-tallet og ble arrangert på offentlig vei. Over tid ble bilene mer og mer skreddersydd for racing og banene ble bygget for formålet.

Men bilene spredte seg og snart ble det innført regler, inkludert de som gjelder vekt og motorkapasitet. Det internasjonale motorsportforbundet, det vi i dag kjenner som FIA, skapte en formel for toppklassen innen motorsport i 1947. Formel 1 og Formel 2-underklassen er født. En klasse for biler med 500 cc motorsykkelmotorer lanseres også: Formel 3. I sesongene rett etter andre verdenskrig arrangeres det uavhengige Formel 1-løp. I 1950 er mesterskapet fortsatt født i gang: verdensmesterskapet i Formel 1. Det er her den moderne tids racing begynner.

En rekke formelbilklasser har kommet og gått gjennom årene. På den andre siden av Atlanteren kalte de det ikke formelracing, selv om det er samme type kjøretøy, bygget ad hoc, med kun plass til sjåføren og med frihjulene ikke dekket av karosseriet. I stedet ble begrepet «åpent hjul» det etablerte navnet i Nord-Amerika.

Her lister vi opp dagens hotteste klasser for formelbiler, et par som forsvant underveis, og rundetidssammenligninger for de forskjellige bilene. Vi skal se på sports- og standardvogner en annen gang. La oss nå ta på oss hjelmer og hansker og ri!

FIA Formel 1

Serien ble grunnlagt i 1950 og er på toppen av hierarkiet. Teamet må utvikle sitt eget chassis og kan bruke en motorleverandør etter eget valg. Siden 2014 har bilene en hybrid drivlinje med en effekt på rundt 1000 hestekrefter. Forbrenningsdelen består av en 1,6-liters V6-motor. Siden 2014 har serien vært kontrollert av Liberty Media og har gjennomgått noen endringer, blant annet ble det flere løp – 23 i år.
Akselerasjon 0-100 km/t: 2,6 sekunder.
Full fart: 360 kilometer i timen.

FIA Formel 2

Det siste trinnet før Formel 1 og er også støtteklassen. Den erstattet GP2 i 2017, men klassen, som ble erstattet av Formel 3000 en stund, har en historie tilbake til 1940-tallet og har også hatt nasjonale serier.
Bilene er alle like og i likhet med Formel 3 kommer de fra Dallara og motoren er også en 3,4 liters V6 med en effekt på 620 hestekrefter. Alle serievinnerne siden 2017 har funnet veien til Formel 1, selv om fjorårets Felipe Drugovich «bare» er testfører i år.
Akselerasjon 0-100 km/t: 2,8 sekunder.
Full fart: 335 kilometer i timen.

FIA Formel 3

Grunnlagt i 1950, fikk den bare en FIA-godkjent internasjonal serie i 2019, og erstattet GP3. Regelverket har endret seg gjennom årene, i dag er alle bilene i startfeltet identiske. Chassiset kommer fra italienske Dallara og motoren, en 3,4-liters V6 med 380 hestekrefter, fra Mecachrome. International Series er støtteklassen for Formel 1. Ikke mindre enn 40 førere deltok i den internasjonale klassen totalt i fjor.
Akselerasjon 0-100 km/t: 2,9 sekunder.
Full fart: 300 kilometer i timen.

FIA Formel 4

Et naturlig steg fremover etter gokart. FIA klassifisert i 2014, og erstattet en gruppe lavere klasser. Består av nasjonale serier med lignende biler, men disse kan variere fra land til land. Det er ingen begrensninger angående motorvolum, men de må være firesylindrede og ikke ha mer enn 160 hestekrefter. Blant dagens Formel 1-førere har to tatt klassemestere: Lance Stroll (Italia 2014) og Lando Norris (Storbritannia 2015).
Akselerasjon 0-100 km/t: 5 sekunder.
Full fart: 240 kilometer i timen.

Regional formel

(Sertifisert av FIA)
Tråkket mellom Formel 4 og Formel 3 som består av regionale serier. I likhet med Formel 4 er bilene identiske (men med Formel 3-chassis) og skiller seg mellom ulike mesterskap. Maksimal effekt på motorene er 270 hestekrefter. Formula Regional ble lansert i 2018, først i Asia og Nord-Amerika. Svenske Dino Beganovic er regjerende mester i Europaserien, i dag kjører han Formel 3.
Akselerasjon 0-100 km/t: 3 sekunder.
Full fart: 260 kilometer i timen.

Indycar

Nordamerikansk serie grunnlagt i 1996, men historien går tilbake til 1920. Konkurransene arrangeres på racerbaner, bybaner og ovale baner. Det inkluderer Indianapolis 500 som sammen med Formel 1 Monaco Grand Prix og 24 Hours of Le Mans regnes som det viktigste og mest prestisjefylte løpet i verden som er vunnet.
Dallara-chassis og Honda- eller Chevrolet V6-motorer med effekt opp til 750 (+ 60 med push-to-pass) hestekrefter. Kraftleveransen justeres i henhold til banen du kjører på. To svensker leder i serien i dag: Marcus Ericsson og Felix Rosenqvist, begge løpsvinnere i serien. Kenny Bräck vant serien i 1998 og Indianapolis 500 i 1999. Marcus Ericsson vant Indy 500 i 2022 og vant også sesongåpningen i 2023 på St. Petersburg byløp.
Akselerasjon 0-100 km/t: 3 sekunder.
Full fart: 380 kilometer i timen.

IndyNXT

Støtteklasse for IndyCar siden 2002, historien går tilbake til 1986. Oppkalt til og med 2022 Indy Lights. Dallara-chassis og Mazda 450hk to-liters motorer (midlertidig 50hk tillegg med den såkalte push-to-pass). Det kan sees på som Nord-Amerikas svar på Formel 2, det siste steget før man når toppen av IndyCar-serien. Svenske Linus Lundqvist er den forsvarende mesteren, men er ikke fast sjåfør i IndyCar i år. Rasmus Lindh kjører sin første sesong i år.
Akselerasjon 0-100 km/t: 4 sekunder.
Full fart: 330 kilometer i timen.

Utmerket formel

Japansk serie som av og til tar andreplassen etter Formel 1. Siden 1973 har den blitt kalt Formel Nippon og Formel 3000 og hatt forskjellige regler. I dag har bilene Honda eller Toyota firesylindrede motorer på to liter og 550 hestekrefter, chassiset (nytt for årets sesong) kommer fra italienske Dallara. En rekke internasjonale førere har ledet serien, inkludert syv ganger Formel 1-mester Michael Schumacher og svenske Indycar-fører Felix Rosenqvist og Björn Wirdheim.
Akselerasjon 0-100 km/t: Akselerasjons- og toppfartsdata mangler da årets bil (SF23) er ferdig utviklet nylig og alle spesifikasjoner ennå ikke er offentliggjort.

FIA Formel E

Serier med elbiler startet i 2014 og som hovedsakelig sirkulerer på gatekretser. Årets sesong er den første for tredje generasjons biler. Alle kjører på identiske Spark Racing Technology-rammer og batterier fra Williams Advanced Engineering, men teamene utvikler sine egne kraftenheter. Nytt av året er også hurtiglading av batteriene under løpene. Startfeltet består av førere med lang erfaring, blant annet i Formel 1, og unge karrieretalenter. Svenske Felix Rosenqvist vant tre løp i serien i 2017-2018.
Akselerasjon 0-100 km/t: 2,6 sekunder.
Full fart: 322 kilometer i timen.

FIA Academy

Serie eksklusivt for kvinner som er nytt for året men tar plassen til W-serien som startet i 2019. Serien kjøres på så mange Formel 1-baner som mulig, en del av arbeidet med å tilby kvinner bedre forutsetninger for å klatre i klassene. Bilene har Tatuus-chassis, det samme som i Formel 4, og 174 hestekrefters Autotecnica-motorer. Tidligere W-seriedominant Jamie Chadwick kjører Indy Lights i år, men er også Williams testfører i Formel 1.
Akselerasjon 0-100 km/t: 3,6 sekunder.
Full fart: 240 kilometer i timen.