Få ville ha hatt New Zealand som semifinaleutfordrer før turneringen begynte da de kom på en 10-kampers T20-tapsrekke, men de startet i oppsiktsvekkende stil slå potensielle vinnere India i åpningen deres.
Og til tross for a tungt nederlag mot det uforsonlige Australiade fortsatte å dominere Sri Lanka og Pakistan vil avslutte gruppespillet med stor fart.
Ligningen før kampen var enkel, med seier med tilstrekkelig margin, men det så ut til å være en del nerver i batting-oppstillingen gitt presset i situasjonen.
Pakistan vil beklage de tapte fangstene deres – det var en ynkelig prestasjon som så bonussjanser gitt til Bates, Kerr, Sophie Devine og Brooke Halliday.
Ingen av dem hadde kapital nok til å virkelig gni salt i såret, men nok til å sikre at Pakistan måtte forplikte seg til jakten tidlig og holde fast ved det, noe som viste seg langt over deres evner.
Åpner Muneeba Ali traff to åpningsgrenser på sine 15 før han ble kastet av Lea Tahuhu, som også strålende avviste nummer tre Iram Javed fra kort tredje.
Kraftige Aliya Riaz ble forfremmet til åpneren, men eksperimentet bar ikke frukt da hun falt for en and, det samme gjorde Sidra Ameen, mens kaptein Fatima Sanas 21 av 23 baller var det eneste verdige bidraget da den nedre midtre rekkefølgen ble spilt av skarpsinnet spill av Kerr og Carson.
Og selv om det var jubel og gledesklemmer blant New Zealand-spillerne på slutten, vil det bli gransking av India, som ville se spent på, men til slutt med desperasjon.
De lanserte en stor franchise-turnering, Women’s Premier League, tidlig i 2023 for å nå Australia, og selv om det har sett fremveksten av noen unge talenter, inkludert spinneren Shreyanka Patil og sømmannen Arundhati Reddy, er dette en skuffelse for 2020-finalistene.
De slo Sri Lanka og Pakistan, kjempet beundringsverdig mot Australia, men det var åpningstapet mot New Zealand som ga dem en oppoverbakke, som viste seg å være for bratt.
«Gamer. Introvert. Problemløser. Skaper. Tenker. Livslang matevangelist. Alkoholadvokat.»