«Sverige risikerer å bli kjent som klimakrisens gulasjbaron»

Ved å bla gjennom nyhetsapper den andre uken, ble leserne møtt av en overskrift som sannsynligvis fikk mange til å hoppe. Den ekstreme varmen som følger med klimaendringene har gjort somrene i Sør-Europa farlige for helsen. DN-overskrift: «Reisemønstre endret seg ettersom ekstrem varme rammer Sør-Europa: Sverige kan bli vinneren». Noen måneder tidligere hadde SR brukt en lignende overskrift på nettet: «Coolcation: nye søvntrender kan være til fordel for den svenske økonomien».

Dette er dessverre ikke uvanlig. Tidligere i år kunne vi lese at en stor del av verdens vingårder er truet av klimaendringer. I noen regioner i Sør-Europa kan opptil 90 % av den totale vinproduksjonen forsvinne, ifølge en ny studie. DN gjorde oppmerksom på denne helt fantastiske spådommen, men ikke uten å fremheve fordelene for Sverige: «Klimaendringer truer global vinproduksjon – Sverige kan dra nytte av det.»

Omtrent en måned tidligere var det meldt om mangel på snø i Alpene «Ski i Alpene er dømt til å mislykkes». Bildet ved siden av tittelen kan ikke misforstås. Små, triste øyer med kunstsnø i et brunt fjellandskap illustrerer alvoret. Men den neste overskriften har et annet perspektiv: «Snøkrisen i Alpene gir plass til tusenvis av senger i Gällivare» og utover «Derfor kan det nye klimaet øke skiturismen i nord.»

Et søk i mediearkiv viser at det er nettopp dette aspektet de fleste svenske aviser har lagt vekt på i sine overskrifter: fjellet som et «snøsikkert produkt» som Sverige kan ta markedsandeler med. Dette gjelder både riksmediene og kvelds- og lokalaviser fra Piteå til Landskrona.

Akkurat når det skjedde Det er ikke klart om det er akseptabelt å vurdere klimaendringer som en måte å forbedre landets konkurranseevne på. Men sist vinter trakk også overskrifter som «Svenske skisteder kan dra nytte av klimakrisen.»

Selv den dødelige ekstremvarmen sommeren 2023 kan beskrives som en fordel for Sverige: hjørnet som Varmen i Europa kan være fristende turister den ble brukt lenger nord Fra mange aviser. For eksempel fremhevet Sørøst dette «Blekinge hadde godt av ekstrem varme i Europa». TIL «vinkartet har blitt redesignet» det kommer også Sverige til gode et fellestrekk i en serie titler i 2021 og også i 2022.

Begrepet gulasjbaroner ble brukt under første verdenskrig for å beskrive de som tjente raskt og raskt på andres lidelser. Å tjene på andres ulykke anses generelt som støtende. Å glede seg over tapet av andre er ikke et hyggelig karaktertrekk, og selv om skadefreude er en vanlig følelse for mange, blir det sjelden verdsatt.

Derfor er heller ikke schadengläjde noe det vanligvis annonseres med – og i hvert fall ikke i form av store overskrifter i landets største medier. Bør Sverige bli kjent som klimaendringenes land? gulasjbaron?

Det er ikke bare luksus som forsvinner når hele regioner på kontinentet tørker opp.

Holdningen som vises i overskriftene er ikke bare kynisk, men er også farlig, selv for Sverige. Det er ikke bare luksus som forsvinner når hele regioner på kontinentet tørker opp. Det er ikke bare vin, solferier og ski. Hele økosystemer, vannressurser og eldgamle kulturer står på spill. For ikke å snakke om folks levebrød, deres evne til å leve og overleve.

I lys av dette er det ikke bare uansvarlig å fremheve mulige fordeler av klimaendringer for noen få mennesker i en kort periode. Det er også et eksempel på farlig uvitenhet om hva som skjer med jorden og hva som forårsaker klimaendringer: vi – ikke minst i Sverige – overforbruker og øker utvinningen av naturressurser i eksplosiv hastighet.

Å fremheve fordelene ved å skape nye muligheter for å øke forbruket og fra overdreven utnyttelse av turisme er derfor avgjort misvisende. Overskrifter som disse vil neppe bidra til å bygge aksept og legitimitet for ambisiøs og effektiv kort- og langsiktig klima- og miljøpolitikk. De kan lett tolkes dithen at «det blir nok ikke så farlig» og at «i alle fall kanskje vi ikke trenger å endre måten vi lever på», en oppfatning som bidrar til ytterligere forsinke en viktig justering.

Når prognosen spår det overskriftene sier at det gikk bra, de færreste – og det gjelder også oss i Sverige – vil kunne prioritere en skiferie i en av de nye 1000 sengene i Gällivare eller sammenligne Skåne med gotlandske viner. Konsekvensene vil også merkes i nord.

På hvilket annet felt vil dette være akseptabelt? «Store fotballag for menn blir skutt ned i flyulykke: God posisjon for Sverige til å vinne EM», eller «Vulkanutbrudd ødelegger paradisøy: Österlens turistindustri drar nytte av det». Nei, akkurat. Eksempler fra klimaspørsmålet bør oppleves like støtende som disse oppdiktede eksemplene.

Overskrifter er nok det eneste mange leser, spesielt på sosiale medier, når det faktiske innholdet ofte er betalt for.

Vi forstår at overskrift er en vanskelig kunst og at titler vanligvis ikke er etablert av forfattere. Men i et helt digitalt medielandskap, som det svenske, er overskrifter det ekstremt viktig.

Overskrifter er nok det eneste mange leser, fremfor alt på sosiale mediernår selve innholdet ofte er beskyttet av betalingsmurer. Overskrifter er en form for clickbait som må «høres» gjennom støyen, og vi forstår at et lokalt ståsted tiltrekker lesere og skaper forståelse for komplekse problemstillinger.

Journalistikken har han jobbet mye med klimarapportering, og slike ting flytte fokus å gå fra kun negative nyheter til også å se muligheter og handlingsrom har mange fordeler. Dette er positivt og viktig. Vi trenger flere hverdagshistorier, ideer og visjoner om hvordan et godt liv kan se ut i et klimanøytralt og klimatilpasset samfunn.

Men å fremheve de kortsiktige markedsfordelene ved klimaendringer på bekostning av andre er ikke visjonært. Det minner snarere om handlingene til de nevnte gulasjbaronene.

Vi har stor respekt for journalistikk. Det er vanskelig å få folks oppmerksomhet. Men anstendighet, samfunnsansvar og, ja, selvoppholdelsesdrift, viser oss grensen for hvor lavt man kan gå, selv om man ønsker å bli sett på som drivere for relevant journalistikk.

Les andre artikler av DN Debatt.