Kanskje blir vi med i NATO, kanskje ikke. I dag må forsvarsplanleggingen vår bygge på begge mulighetene. Selv om vi blir medlemmer, er det ikke sikkert at militærhjelp kommer snart. Uansett bør vi se det svenske forsvaret fra et nordisk-baltisk perspektiv.
Vår region er preget av to motstridende krefter. Trusselen kommer fra øst, den mulige militære hjelpen fra vest – via Atlanterhavet og Nordsjøen. Videre er hele Norden og Baltikum (samt Russland) avhengig av sikker skipsfart til og fra Atlanterhavet. Gøteborg er den største havnen i Norden og spiller derfor en sentral strategisk rolle.
Norden og Baltikum er også internt og eksternt forbundet med underliggende datakabler – globalt går 99 % av datatrafikken gjennom disse kablene. Det samme gjelder elektriske kabler. Regjeringen ønsker å satse stort på vindmøller til havs – kanskje halvparten av vår fremtidige strøm kommer fra havet Området har derfor en klar maritim profil.
Gotland gir oss fordeler hvis vi velger å handle tidlig, men blir farlig hvis vi kommer senere.
De nordiske landene er nær hverandre politisk og historisk. Vi har tettere og tettere militært samarbeid. Dette er spesielt tilfellet for Sverige og Finland. Alle nordiske land trenger forsterkninger i tilfelle storkrig. Det er derfor vi trenger en felles nordlig maritim strategi.
Den potensielle aggressoren – dvs. Russland – må komme over eller over havet for å angripe Sverige, med mindre du velger å gå gjennom Finland eller Nord-Norge. Gotland er det viktigste stedet i Østersjøregionen. Vi bør bruke dette maritime stedet til vårt forsvar. Ukrainas skjebne viser at Russland fortsetter å prioritere reduksjon av bygninger, inkludert sykehus og sivile, akkurat som det har gjort i Tsjetsjenia og Syria tidligere. Konklusjonen er at vår strategi må ta sikte på å holde fienden ute av landet.
Det er umulig å helt unngå luftangrep, så vel som innsatsen til spesialstyrker og luftbårne tropper. På den annen side bør vi kunne unngå å bli invadert, spesielt siden Russland har invadert Finskebukta og Kaliningrad-regionen. En betingelse er imidlertid at Russland ikke tar Gotland tidlig og deretter bruker øya som base.
● Det Baltiske hav
Gotland har stor betydning for oss av åpenbare grunner. For det første fordi det er en del av svensk territorium. For det andre fordi Gotland kan utgjøre kjernen i en svensk-finsk strategi som skaper en avgrensningssone rundt øya og gir oss kontroll over den nordlige og sentrale Østersjøen, inkludert luftrommet ovenfor. Dette kan gjøres ved å bruke en langdistanse evne til luftforsvar og marinemål: Swedish Army Patriot, Air Force Air Defense og Naval Target Ability Swedish Navy, den svenske og finske marinekorvetter med luftvern- og marinemålroboter og kystroboter og de langtrekkende torpedoene til svenske ubåter. Dette vil i prinsippet umuliggjøre en større amfibieoperasjon mot Midt-Sverige.
Gotland gir oss fordeler hvis vi velger å handle tidlig, men blir farlig hvis vi kommer senere. Angriperen ønsker å hente de samme fordelene som oss fra Gotland, noe som vil utsette befolkningen for sterke begrensninger.
● Utløp av Østersjøen med Öresund-regionen
Utløpene til Østersjøen er av stor strategisk betydning fordi alle Østersjøstatene er avhengige av sjøtrafikk i regionen. Dette gjelder i alle tenkelige situasjoner, kanskje bortsett fra i en storkrig. Hendelsene i januar 2022 viser at Russland også må kunne transitere marinestyrker innenfor og utenfor sonen.
Gøteborg er ikke bare den største havnen i Sverige, men også i Norge. Andre store havner i regionen er Helsingborg, Malmö og Århus. Militære forsterkninger til Norden må ha tilgang til det. Skal vi – de nordiske landene – kunne ta imot forsterkninger, må vi også kontrollere de ytre havområdene: Skagerrak, Kattegat og Sundet. Spesielt ved kysten og innlandet er det bare Sverige som kan holde kontroll over farvannet vårt.
Omvendt, hvis Russland kunne etablere kontroll over dette området, ville Østersjøregionen bli avskåret fra Atlanterhavet. Som et resultat ville vårt næringsliv, som det i Finland, raskt bli forkrøplet på grunn av mangel på skipsfart og en av Sveriges økonomisk viktigste regioner ville gå tapt.
I Nordsjøen skulle danske og svenske luft- og marinestyrker spille hovedrollen. De danske marinestyrkene har skip som er i stand til å operere bærekraftig i Skagerrak, noe vi ikke har. Gjennom effektivt dansk-svensk samarbeid kan norske marinestyrker frigjøres for å mønstre styrker i Norskehavet. Her vil et omutstyrt Tyskland være en viktig samarbeidspartner.
● Norskehavet
Området er spesielt strategisk viktig av to hovedgrunner. For det første grenser området til den russiske «høyborgen» i Barentshavet – Karahavet. Det er her de russiske strategiske atomubåtene opererer, de som utgjør deres andregenerasjonskapasitet. Beskyttelsen av denne «bastionen» er en russisk strategisk prioritet.
For det andre må russiske angrepsubåter krysse Norskehavet på vei til Atlanterhavet – og til Skagerrak og Kattegat. Kontroll over Norskehavet er derfor ekstremt viktig – også for Sverige, men fremfor alt en oppgave for det norske forsvaret.
● Territorielt forsvar
Et maritimt tyngdepunktforsvar krever også bakkestyrker. Det er aldri mulig å fullstendig forhindre tilførsel av fiendtlige bakkestridsenheter. Havner, flyplasser og viktige transportveier må beskyttes, ellers vil verken samfunn eller forsvar fungere. Gotland skal ha sterke bakkestridsenheter med høy beredskap. Tilførselen av militærhjelp må sikres og opprettholdes.
Kan du holde en spiss av svensk territorium øker også muligheten for å bruke svenske landstyrker som støtte for våre partnere; for eksempel Finland eller de baltiske statene, som alle er omfattet av den svenske solidaritetserklæringen.
Det svenske forsvaret må utformes på en slik måte at det kan holde en fiende utenfor landets grenser.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»