Paris – Kort tid før presidentvalget i Frankrike ser en studie landet i politisk krise.
Fire femtedeler av velgerne har ikke lenger noen tro på politiske partier, og rundt 40 prosent føler seg ikke lenger knyttet til noen bevegelse, ifølge en studie fra Fondapols tenketank publisert fredag.
35 % vil kanskje stemme blankt og 26 % stemmer kanskje ikke i det hele tatt. Årsakene til å avstå er fordi kandidater anses som uegnet, fordi de forventer samme politikk uavhengig av valgutfallet, eller fordi de ønsker å protestere mot dagens system.
I følge studien har viljen til å stemme på en radikal kandidat nådd sitt høyeste nivå siden det første direkte presidentvalget i 1965. 46 % ønsker å velge en kandidat fra ytre høyre eller ytre venstre. Denne trenden er enda mer uttalt blant unge velgere: 54 prosent av unge mellom 18 og 24 ønsker å stemme på en radikal. Samtidig er det ifølge studien over gjennomsnittet støtte blant unge velgere for protestbevegelser som «gule vester» eller vaksinasjonsmotstandere.
tydelig skifte til høyre
Samtidig skjer det en dreining til høyre i velgermassen. 46 % ønsker å velge en høyreekstreme eller konservativ høyrekandidat. I tilfelle en valgkamp mellom president Emmanuel Macron, som stiller for en annen periode, og hans viktigste høyreutfordrer, Marine Le Pen, er 31 % av de spurte sikre eller svært sikre på at de vil stemme på Le Pen.
Uansett har president Macrons arbeid etter kronkrisen og krigens utbrudd i Ukraina blitt sett på en stadig mer positiv måte. Fra januar 2020 til mars 2022 økte andelen personer som ga gode karakterer fra 29 % til 45 %. Stilt overfor de to krisene har også franskmennenes tillit til europeiske institusjoner vokst.
I følge 45 % av de spurte har krigen i Ukraina innflytelse på deres stemmeavgjørelse, 58 % frykter russiske manipulasjonsforsøk og 70 % frykter at konflikten vil føre til en tredje verdenskrig.
Med de økonomiske konsekvensene av krigen åpenbare, har kjøpekraft blitt tema nummer én i valgkampen. For 59 prosent rangerer problemet først, etterfulgt av migrasjon og sosiale ulikheter, hver med 24 prosent.
Den første avstemningen i presidentvalget er 10. april, stemmeseddelen 24. april. President Macron har den klare fordelen så langt, fulgt av Le Pen til høyre og Jean-Luc Mélenchon til venstre.
© dpa-infocom, dpa: 220401-99-761566 / 2
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»