Det norske finansdepartementet kan ha funnet en ideell vei ut av den ubehagelige situasjonen som ble skapt rundt det forestående valget av ny sentralbanksjef. Det kunne redde ansikt ikke bare for en tidligere statsminister og NATO-sjef, Jens Stoltenberg, men også for departementet selv, som ba to sterke kandidater søke og endte opp med å skape politisk dramatikk.
Stoltenberg, som skulle fullføre sin andre forlengede periode som NATOs generalsekretær, dukket plutselig opp som kandidat til stillingen som sentralbanksjef i fjor høst. Da navnet hans dukket opp på kandidatlisten som departementet er pålagt å avsløre, presiserte Stoltenberg at han hadde vært be om søke stillingen som guvernør i Norges Banksom Finansdepartementet har ansvar for.
Stoltenberg skal også ha gjort det klart at han ikke ønsket å vekke kontrovers rundt jobben, men det var akkurat det som skjedde. Kvinnen har lenge ansett som arving etter avtroppende sentralbanksjef Øystein Olsen (og også invitert til å søke), Ida Wolden Bache, hadde plutselig en mektig rival og mange nordmenn samlet seg for hennes sak, ikke hennes, fra Stoltenberg.
Politisk motstand mot Stoltenberg begynte også å heve seg nettopp fordi Stoltenberg hadde vært karrierepolitiker i Norge i flere tiår før han dro til Brussel og jobben i NATO, og stillingen som sentralbanksjef skal være upolitisk. Stoltenberg ledet også Arbeiderpartiet, som vant riksvalget i fjor og kunne danne en koalisjonsregjering. Dette reiste mange spørsmål om forestående interessekonflikter.
Kritikere har også pekt på at Stoltenberg selv, som norsk statsminister fra 2005 til 2013, var sjef for den nåværende statsministeren (Jonas Gahr Støre) og den nåværende norske finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum. Støre, som også er personlig venn av Stoltenberg, erklærte seg umiddelbart inkompetent (ikke i stand til å delta i ansettelsesprosessen) og som har potensielle interessekonflikter i fremtiden.
Andre kritikere har hevdet at til tross for Stoltenbergs imponerende bakgrunn, er Ida Wolden Bache den desidert beste kandidaten til jobben. Hun er allerede visedirektør i banken, er ekspert på pengepolitikk og har ingen politiske bånd som kan utfordre hennes beslutninger.
Det ble en pinlig situasjon for alle involverte, mens debatten svever over ansettelsesprosessen, og noen antyder til og med at Stoltenbergs kandidatur var et resultat av langvarig manøvrering på høyt nivå som involverte mektige aktører bak kulissene. Kort sagt, akkurat den situasjonen ingen ønsket.
Nå kan det være en løsning for hånden. Avis TB rapporterte i helgen at Stoltenberg ble bedt om å forbli i NATO gitt de spesielt urolige tidene på nåværende tidspunkt. Med spenninger mellom Russland og NATO høyere enn de har vært på mange år, er det ikke den beste tiden å lete etter en ny NATO-sjef.
TB rapporterte at USA og Tyskland var blant NATO-medlemmene som ønsket at Stoltenberg skulle fortsette i sin stilling, utover hans nåværende periode som slutter 1. oktober. Han har allerede forlenget sin periode som NATO-sjef to ganger. Han ble først ansatt for en fireårsperiode i 2014, men NATO-medlemmene ba ham allerede i 2017 om å bli til 2020. Da ba de ham forlenge sin periode igjen, til 1. oktober 2022. Stoltenberg har alltid vært kjent som en sympatisk og tydelig dyktig fyr. Det er også smigrende når andre statsministre og presidenter ikke vil ha ham borte.
Ingen «politisk energi» for å søke en ny NATO-sjef
TB rapporterte at «sentrale kilder» i forsvarsalliansen bekreftet at flere store NATO-nasjoner oppfordret Stoltenberg til å fortsette som deres generalsekretær. – Jeg kan se logikken i det å be Stoltenberg om å bli en kort stund, sier Karsten Friis, forsker ved det norske utenrikspolitiske instituttet NUPI. TB. Han leder NUPIs forskningsgruppe for sikkerhet og forsvar og følger NATO tett.
«Det er alltid et problem for 30 medlemsland å bli enige om en ny generalsekretær,» la Friis til, «og kanskje er det ikke noe man ønsker å bruke mye politisk energi på akkurat nå. Da kan det være lettere å kjøpe seg litt tid og be Stoltenberg bli en stund.
TB rapporterte at det siste signalet Stoltenberg selv ga var at han ikke ville være tilgjengelig for nye jobber før 1. oktober 2022. Dagens Næringsliv (DN) påpekte også at selv da ville det ikke være optimalt for NATO å miste sin generalsekretær.
«Siden i fjor sommer (2021) har viktige allierte som USA, Storbritannia, Tyskland og Canada forsøkt å holde Stoltenberg i gang,» DN skrev kommentator Sverre Strandhagen forrige uke. TB melder at Stoltenberg imidlertid så langt har nektet å vurdere en ny forlenget periode i Brussel.
Departementet anklaget for å ha skapt dramaet
Finansdepartementet er i mellomtiden fortsatt under press for å utnevne en ny sentralbanksjef, ettersom nåværende sjef Olsen slutter innen utgangen av neste måned. Det gjenstår spørsmål om hvorfor departementet, som normalt skal unngå kontrovers i valget av ny sentralbanksjef, valgte å be ikke én, men to av de beste kandidatene om å søke stillingen. Også at partipolitikk bør unngås.
Departementet selv ble i forrige uke anklaget for å ha skapt dramaet som har utspilt seg siden midten av desember. Det har ført til «en usedvanlig bred og intens debatt», skrev Eivind Thomassen i en kommentar til avisen. postkontor. Han skrev også sentralbankens hundreårsbok Norges Bank 1816-2016. Thomassen undrer seg over hvorfor avdelingen brøt med normal praksis på en slik måte at det satte kandidatene og regjeringen i en «svært krevende situasjon».
En beslutning om ny sentralbanksjef var ventet i forrige uke, men har blitt forsinket.
newsinenglish.no/Nina Berglund
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»