Status: 27.01.2022 17:44
Det norske statlige formuesfondet ga ytterligere tre milliarder i overskudd i fjor. Pensjonskassen hadde stor nytte av børsboomen. Men nå ruster han seg for magre tider.
Det norske statsfondet gikk kraftig opp i fjor. I 2021 gikk pensjonskassen med et overskudd på 1,58 billioner kroner (158 milliarder euro), og oppnådde en avkastning på 14,5 prosent. Fondet ga til og med 0,74 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen. Når det er sagt, presterte fondet bedre enn forventet. Det melder den norske sentralbanken i dag.
Det norske statlige formuesfondet er et av de største råvarebaserte statlige formuesfondene i verden. Staten har investert inntektene fra olje- og gassproduksjonen i globale finansmarkeder gjennom pensjonsfondet i årevis og har aksjer i omtrent 9 100 selskaper over hele verden. Fondet investerer også i obligasjoner, unotert eiendom og infrastruktur for fornybar energi. Landet opprettet fondet på 1990-tallet for å finansiere de brede velferdsgodene og for å beskytte seg mot svingninger i råvaremarkedene.
Sterk avkastning med teknologi og finansielle aksjer
I år kunne fondet hovedsakelig dra nytte av den sterke veksten i aksjemarkedene. – Alle sektorer har gått bra, men investeringene i teknologi og finans har gått spesielt bra, sier Nicolai Tangen, leder for Norges Bank Investment Management. Ifølge Tangen oppnådde tech-markedsaksjer høyest avkastning – avkastning over 30 % ble generert her. De beste aksjene var Microsoft, Alphabet og Apple. Og det gikk også bra i eiendomssektoren i 2021, etter at pandemien tynget virksomheten året før.
Nicolai Tangen advarte imidlertid om at denne utviklingen ikke vil fortsette slik: «Den fantastiske økningen vi har sett de siste 25 årene vil ikke fortsette. Rentene er for tiden på historisk lave nivåer og aksjene er på historiske høyder nå vil stemningen endre seg.» De forbereder seg på «et tiår med lav avkastning», sa Tangen nylig til «Frankfurter Allgemeine Zeitung».
Høyere renter kan føre til store tap
Tangen refererer til den forventede renteøkningen fra den amerikanske sentralbanken. Utsiktene til en første renteøkning i mars satte finansmarkedene på vakt i flere dager og førte til et salg, spesielt i teknologiaksjer. «Om dette er starten på en bredere nedgang eller om vi kommer til å få et oppsving i teknologien, vet vi ikke,» sa Tangen.
Hvis rentene heves rundt om i verden, bør det nå bunnen flere ganger. Fordi høyere styringsrenter gjør det mindre attraktivt å investere i risikofylte eiendeler som aksjer. Det kan være verdifall på hele porteføljen «som vi aldri har opplevd før,» sa hedgefondforvalteren i fjor sommer.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»