Spillet bak Tidö-avtalen: «Vi skålte og håndhilste»

Säpos svarte biler og politifolk utenfor slottet avslørte at noe var i ferd med å skje. Kan det ha vært en av naboene, bortenfor engene og eplehagen, som tipset media? Forhandlingssirkelen ble holdt tett, selv partiledernes presseansvarlige var ikke invitert da neste regjering ble enige om den materielle politikken. At ingen lekket har styrket tilliten mellom partene.

Da TV4-reporterteamet ankom slottet mandag, var de store sakene løst. Migrasjon, dagpenger, bistand, som SD ville ha tjenestemenn i Regjeringskontoret. Og dermed ble det vanskeligste problemet av alle løst: tilstedeværelsen eller fraværet av liberale i regjeringen. Om kvelden skålte de. Det var en prinsipiell avtale og Johan Pehrson kunne puste lettet ut.

– Spørsmål L hadde alltid vært der. Liberale har alltid sagt at de vil sitte i regjering. Og SD har vært forsiktig med å ikke godkjenne det i det hele tatt før han føler seg komfortabel med det du kommer frem til i materielle saker. Det var en stor sak, sier en M-kilde med god innsikt.

Her, blant lysekroner i krystall, byster og forgylt innrammede oljemalerier, sigarilloer og konjakk, håndhilste de fire partilederne til slutt. Da var de blitt enige om de avgjørende sakene som sto mellom L og regjeringen. Det var også viktig for de moderate.

– Vi trengte et sted som var isolert fra dere (journalister, red), rett og slett, hvor vi kunne bli lenger og gjøre ting i fred og ro, sier Ulf Kristersson til DN om valg av å bli sett på Tidö slott.

Men det var detaljene også. Hvilken dellogo skal vises først på alle dokumenter?

En måned var gått siden stortingsvalget og fristen for Ulf Kristerssons etterforskning nærmet seg. Leder M hadde allerede en gang bedt president Andreas Norlén om forlengelse, og noen dager senere skulle sluttrapporten finne sted. Problemene, spør du Sverigedemokraterna, har så langt vært todelt.

M, KD og SD hadde siden begynnelsen av året snakket om hvordan regjeringsdannelsen blant de tre skulle gå. Så kom de liberale på banen og alt gikk tilbake til forhandlinger. Det tok tid. Men den egentlige bremsen hadde vært holdningen til de tre borgerlige partiene.

– M, KD og L hadde en helt feil oppfatning av hvordan det ville bli. De trodde det vil gå fort og det blir veldig enkelt. Det tok litt tid før andre innså at en forutsetning var at vi hadde fullført migrasjonspolitikken vår i sin helhet, sier en SD-kilde.

Spør du folket på innsiden av de liberale, er virkelighetsbeskrivelsen annerledes. I stedet var et gjennomgående problem at SD stadig tok opp nye saker og ønsker på dagsorden. Men folk fra alle fire sider med godt syn på forhandlingene er enige om én ting: Det er mellom SD og L at de store dødsfallene har oppstått.

For at forhandlingene skal ta fart, har Sverigedemokraterna etterlyst innflytelse lik størrelsen på deres valgkrets. Dette var de store spørsmålene. Migrasjons- og arbeidsledighetstrygd, redusert bistand. Men det var detaljene også. Hvilken dellogo skal vises først på alle dokumenter? Det var et trivielt spørsmål, nesten som en spøk, men så skjedde det noe.

Gruppen på åtte jobbet i tre dager og langt på natt

De moderate hadde ideen om at navnet på det regjeringsdannende partiet skulle stå i høysetet; M, KD, L og SD, på alle dokumenter og utkast ved oppstart av forhandlinger.

– Men vi er størst. Vi måtte ordne opp for å få riktig fart i forhandlingene, sier en SD-kilde.

På pressekonferansen fredag ​​i Riksdagen ble avtalen delt ut, med blasfemien til SD på førsteplass i rekken av logoer på forsiden.

Les mer: De er vinnere og tapere i den nye regjeringen

Frem til slottshelgen hadde undersøkelsene i hovedsak foregått i Riksdagens lokaler og ble håndtert av offentlige tjenestemenn og gruppeledere. Nå har partilederkvartetten forhandlet sammen med Mats Persson (V), Andreas Carlson (KD), Elisabeth Svantesson (M) og Henrik Vinge (SD). «Group of Eight» jobbet i tre dager og til langt på natt, hvor de avgjørende avgjørelsene som formet Tidö-avtalen ble tatt. De høyeste politiske tjenestemennene samlet seg også i forskjellige hjørner av slottet og møttes i de mange rommene i den slottslignende bygningen som stammer fra stormaktstiden.

En person som er oppført som spesielt viktig for å gjennomføre forhandlinger er KDs Andreas Carlson, som tidligere var lagleder i Riksdagen. Han skal ha utført funksjonen som «koordinator», flink til å tolke de andre delene. En av SD-tjenestemennene er en annen.

Etter at Sverigedemokraterna endret sin migrasjonspolitikk i 2016, er partiets politikk på EUs minimumsnivå siden den ble nummerert. Nå blir det også Sveriges migrasjonspolitikk.

– Og arkitekten bak er Gustav Gellerbrant hos oss, sier en SD-kilde.

EUs minstemigrasjonsnivåer var blant de vanskeligste å bli enige om. Men ifølge kildene til DN i SD har det aldri vært store bekymringer for å ikke komme i havn.

– Ærlig talt, en ettpartiregjering S som kan ta til takke med oss ​​ville vært ganske fristende. Vi hadde alltid nærmest døren, sier en SD-kilde.

Resultatet var i hovedsak SDs migrasjonspolitikk, men med minst ett unntak. Partene ble enige om at Sverige skulle motta 900 flyktningkvoter hvert år – en kraftig reduksjon fra dagens nivåer, men en innrømmelse for SD, som ønsket å kutte mottaket totalt.

Bistand var nok en tøff kamp. Før valget presset Sverigedemokraterna på for å halvere dagens bistandsmål på 1 % av Sveriges bruttonasjonalinntekt. Nå blir det en reduksjon og bistandsmålet skal ikke lenger måles i prosent, men i kroner, etter ønske fra SD. KD-representantene er imidlertid lettet.

– Jeg vil si at det er en klar seier for oss, at vi ikke har massakrert bistanden, sier en kilde til KD.

Kort tid etter at fredagens pressekonferanse ble avsluttet og avtalen ble offentliggjort, ble Venstre internt informert om at bistanden nå utgjør 0,85 prosent av BNI.

Men til tross for sene pølsevitser på Tidö slott, må Ulf Kristersson spørre foredragsholderen to dager til onsdag. Detaljene gjensto.

– Vi er i grunnen klare, sa Kristersson og prøvde å høres avslappet ut.

Den tidligere regjeringen ble umiddelbart hånet av sosiale medier og opposisjonen for manglende tidsfrist. Men ifølge DNs tipser var det kun detaljer som sto igjen, fordi noen deler var viktigere enn andre. Formuleringer gjensto om konfesjonelle skoler, retten til tannbehandling for asylsøkere og LSS-undersøkelsen. Det vanskelige spørsmålet om migrasjonspolitikk var allerede løst, forhandlet mellom tykke tepper og høye hvelv.

– Det var som Galtvort. Rom som ikke hadde blitt rørt siden 1600-tallet. Det var utrolige miljøer som absolutt hjalp til med å løse noen av dem. Jeg tror ikke et sterilt kontormiljø hadde hatt samme effekt. Vi var i en annen verden, sier en av DNs kilder.

Les mer:

Johan Pehrson: «Du trenger ikke å like alt»