«Sosiale vippepunkter»: hva kan klimaprotester gjøre?

Det er vippepunkter ikke bare i klimasystemet, men også innen klimavern. Forskere undersøker om gateblokkader eller protester kan være vendepunkter i kampen mot klimakrisen.

På et tidspunkt, ifølge klimatolog Tim Lenton fra University of Exeter, ble han lei av å levere bare dårlige nyheter. Fordi hans nåværende forskningsfelt er og har vært elementene i klimaomstillingen. Med andre ord, de kritiske grensene for jordsystemet, hvis metaforiske reversering får klimaet til å endre seg ofte på irreversible, drastiske måter.

Gjør hjelpeløshet til handling

Så Lenton begynte å tenke på hvordan vi som samfunn kan håndtere den komplekse trusselen om klimaendringer. Og hvordan maktesløsheten som enkelte føler i møte med klimakrisen kan transformeres tilbake til handlingsevne.

Takket være sin egen tippoltante visste han at selv små grupper kan utgjøre en stor forskjell. «Hun satt i fengsel for å være en av de berømte suffragettene. Hun ble fengslet etter mistanke om å være involvert i brannen i Kew Gardens Tea Room.» Det var også arrestasjonen hennes, sultestreiken og en relativt liten gruppe kvinner som til slutt endret samfunnet med sin til tider voldelige støtte til kvinners stemmerett. Et vippepunkt med globale implikasjoner.

Popband gjør elbiler populære

Lenton begynte derfor vitenskapelig å ta tak i de såkalte sosiale vippepunktene som kunne bidra til å løse klimakrisen. Slike elementer fantes tidligere, bemerket han. Popgruppen a-ha var medvirkende til at elbiler raskt ble populære i Norge og nå har en markedsandel på 90 %. Ganske enkelt ved å samarbeide med andre kjente personer for å bringe eksisterende lisens- og infrastrukturproblemer til medias oppmerksomhet, som raskt ble løst.

Små endringer i beskatning og subsidier i strømmarkedet i Storbritannia gjorde at kullkraft ikke lenger var levedyktig der. De startet et helt stunt. «Så vi er ved et irreversibelt vippepunkt, og det er ingen måte at Storbritannia kommer til å begynne å brenne kull igjen. Heldigvis er vi kvitt det.»

Utdanning og finansmarkedet som vippepunkter

En av de første som ser på klimakrisens sosiale vippepunkter er sosiolog Ilona Otto ved universitetet i Graz. Hun spurte i 2020 for en studie i tidsskriftet PNAS Eksperter på disse mulige vippepunktene. «Spørsmålet var: hva kan disse elementene være? Og er det i det hele tatt mulig å oppnå klimanøytralitet de neste årene? Det var veldig positivt at nesten alle de intervjuede ekspertene mente det var mulig.

Ekspertene foreslo inngrep på ulike områder. For eksempel i det finansielle systemet, så det er ikke lenger verdt det å investere i fossile brenselprosjekter. I byer, ved å fremme klimavennlig bygging. Eller i utdanningssystemet, ved å integrere klimavennlig livsstil i skolens læreplan.

Dessuten, ifølge Otto, viste årene etter studien at feltene «helse» og «reklame» også hadde potensial til å endre samfunnet med liten innsats. Fordi korona-pandemien har vist hvor viktig helsen deres er for mange mennesker. Dersom de alvorlige helsekonsekvensene av klimakrisen ble belyst mer i kommunikasjonen, vil dette kunne få betydning. Og et forbud mot å reklamere for produkter som bruker fossilt brensel kan også føre til en overhaling.

«FFF» og «Last Generation» som utløser?

Nye protestbevegelser har også potensial til å bli et vippepunkt, sier Otto. I deres studie nevnes også «Fridays for Future»-bevegelsen eksplisitt under overskriften utdanning. Initiativene «Lützi Stays» eller «The Last Generation» kan ifølge henne føre til en refleksjon i stor skala. Spesielt når dagens generasjon unge kommer fra skole, opplæring og studier i stillinger med mer beslutningskraft. For det er nettopp disse ungdommene som i hovedsak støtter protestene.

«Jeg støtter klimaaktivister,» sier Otto. Det trengs nye metoder for å legge mer press på politikerne. Hun mener en effekt allerede er merkbar – mye har skjedd de siste ukene.