Svensk statsborgerskap, selvstendig næringsdrivende med eget firma som importerer datautstyr, en voksen sønn ved svensk universitet. Ved første øyekast virker ingenting uvanlig med det russiske ekteparet som emigrerte til Sverige i 1997. Det er i hvert fall slik naboene beskriver det.
Tidligere denne måneden ble paret imidlertid arrestert under et høyhastighetsangrep som involverte spesialstyrker og helikoptre. Mistanken: spionasje.
Paret skal ha spionert mot USA og Sverige i mer enn et tiår, ifølge «Voktere« nå rapportert. Avisen sporer opp hva de to er siktet for.
Paret ble først anmeldt i 2016. Da var det tilsynelatende ubetalte skatter. Dessuten ble de etter starten av krigen i Ukraina «snakket om» av lokale medier i forbindelse med «russiske økonomiske interesser».
Forholdet til sovjetiske diplomater
Avgjørende er imidlertid at parets selskap angivelig ble kontrollert av et selskap eid av en pensjonert sovjetisk diplomat og angivelig russisk militær etterretningstjeneste (GRU), som tidligere ble utvist fra Frankrike for spionasje.
Forskning fra etterforskningsrapporteringsgruppen Bellingcat avslørte også at paret var registrert som eiere av en leilighet i Moskva.
Mannen antas nå å være i varetekt mens hans påståtte medskyldige og kone er løslatt inntil videre. Han er anklaget for forbindelser med russiske etterretningstjenester og «alvorlig ulovlig etterretningsvirksomhet». Konkret skal det være «teknisk forsyning for den russiske militærindustrielle industrien».
Det er uvanlig at de to ikke er klassiske agenter som jobber undercover. Begge ville bruke sine virkelige navn. Svensk lektor i etterretningsanalyse, Tony Ingesson, ser paralleller her med spionasje under den kalde krigen: «Veien er veldig lik Sovjetunionens og DDRs tilnærming under den kalde krigen».
Mistenkelige tilfeller av russisk spionasje hoper seg opp
De er ikke de første personene som har blitt arrestert for spionasje siden starten av krigen mot Ukraina. En ansatt i Federal Intelligence Service ble arrestert sist onsdag. Han er også tiltalt for å ha gitt opplysninger til en russisk etterretningstjeneste.
I Norge ble hæren satt i økt beredskap i begynnelsen av november. Dette er også knyttet til mange mistenkte tilfeller av russisk spionasje. Den norske oberst Arvid Halvorsen sa til Tagesspiegel «Antallet rekognoseringsoppdrag på land og til sjøs har økt betydelig».
En rettssak åpnet i Sverige i desember mot to brødre som skal ha solgt statshemmeligheter til Russland. De er anklaget for å ha sendt en liste over alle agentene til den svenske sikkerhets- og kontraintelligensmyndigheten til Moskva. The Guardian siterer en etterretningsekspert som beskriver saken som «den verste vi noen gang har hatt i Sverige».
Ingesson sa til Guardian at Russland ser ut til å trenge denne informasjonen: «Russland trenger desperat etterretning, både politisk og militær – og siden invasjonen av Ukraina har det blitt mye vanskeligere å få tak i den.»
Til hjemmesiden
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»