Slik ble (S) Sverige det mest ekstreme landet i verden

Det er ikke lett å oppsummere med et enkelt intervju doktoravhandlingen som Per Ewert har jobbet med i over seks år. Men la oss prøve å oppsummere de 342 sidene han forsvarer 14. november. Oppgaven handler om hvordan Sverige kan bli det mest sekulære individualistiske landet i verden om noen tiår, et område som ennå ikke er utforsket.

– Sverige rangerer i øvre høyre hjørne av World Values ​​Survey når det gjelder vårt lands sekulære og individualistiske verdier sammenlignet med andre land. Men ingen har funnet ut i dybden hvordan vi kunne komme til denne ekstreme posisjonen selv med hensyn til våre naboland, sier han.

At han valgte å ta doktorgraden ved et universitet i Norge og ikke ved et av de svenske universitetene, forklarer dette med at interessen for å gjennomføre en slik studie var kald i hjemlandet.

Oppgaven er én kvalitativ tekstanalyse av svensk politikk på det tjuende århundre og hvilke konsekvenser selvstyresynet kan ha hatt for landets sekulariseringsprosess. Den er et resultat av iherdige utgravninger som blant annet brakte den til det store arkivet til arbeiderbevegelsen i Flemingsberg. For det er ingen utenom det faktum at det er ett parti som med sine 44 uavbrente år i regjering og tre statsministre fra 1932 til 1976 har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen.

– Allerede da det sosialdemokratiske arbeiderpartiet ble stiftet i 1889, var det veldig tydelig at de næret en sterk aversjon mot kristendommen. Prester ble beskrevet som symboler på noe som tykner.

Per Ewert mener sosialdemokratiet i maktposisjon har hatt en klar undertone av kontroll. Faktorer som representerte autoritet og ikke kunne kontrolleres av partiet ble ansett som en trussel.

Veldig snart ble det identifisert områder som i henhold til partiets verdier måtte transformeres. I tillegg til kirken var det fremfor alt skolen og da også familien.

– I sann marxistisk ånd ble religion i seg selv sett på som noe negativt. Marx beskrev religion som «folkets opium» og var basert på det grunnleggende synet at sosialdemokratiet nærmet seg emnet i praktisk handling.

I den situasjonen valgte sosialdemokratene mellom to strategier: å skille kirken fra staten og endre den innenfra.

– Det var to falanger innad i sosialdemokratene. Den ene var sterkt kritisk til kristendommen og kirken, mens den andre – representert ved presten Harald Hallén – hadde en mer diplomatisk posisjon, men delte samme politiske formål.

I det lange løp vant han sistnevnte strategi og har valgt å politisere Svenska kyrkan innenfra. Men det ville ta tid, for det var motstand.

– Biskopen i Stockholms bispedømme – Manfred Björkquist – var karismatisk, godt likt og ledet en kirke med livlige aktiviteter. Statsminister Tage Erlander hatet ham sterkt og beskrev ham som en av de «styggeste fiskene» i samfunnet.

For Ewert betyr det at Sverige også i dag er helt unikt internasjonalt med politiske partier som er med og kontrollerer det interne arbeidet i kirken.

– Tilsvarende valgsystemer i andre nordiske land og også internasjonalt er basert på utnevnelse av personer som er praktisk involvert i kirkens virksomhet.

Forskerens neste mål ville være skole, og kristendomsopplæringen var en torn i øyet på sosialdemokratene her.

– Problemet var at linjen som partiet fulgte manglet folkelig konsensus. Vanlige mennesker – uansett om de anså seg som «religiøse» eller ikke – verdsatte i utgangspunktet bibelkunnskap, bønn og salmesang i skolen. Den kristne arven var knyttet til historie, flid og respekt for landet.

Sosialdemokraten Stellan Arvidson – som for øvrig var president i Sverige-DDRs vänskapsforbund – var en av arkitektene bak skolens renovering. Inspirasjonen fra det østtyske skolesystemet var mange steder tydelig og ingenting ble forsøkt skjult. På 1950- og 1960-tallet ble det etablert prøveskoler hvor den såkalte enhetsskolen ble testet.

– Man merket imidlertid ganske raskt at det ikke fungerte særlig bra. Men i stedet for å ta et skritt tilbake og lure på om den progressive skolen var den rette veien, ble Olof Palme opprørt i flere taler over at han var overbevist om at det ville fungere om jeg fortsatte i samme retning. Spol fremover kan vi se i ettertid at den svenske skolen har falt inn i den internasjonale konfrontasjonen.

Kontroll over kirke, skole og familie var derfor sentralt i sosialdemokratiet, ifølge Per Ewert. Hvis jeg kunne ombygge dem, ville andre deler av samfunnet følge etter over tid og et sosialistisk samfunn av lykke kunne bygges.

Med hensyn til familien, Alva og Gunnar Myrdal hadde lenge drevet et radikalt familiesyn der en utdanning hos myndighetene ble sterkt stilt spørsmål ved til fordel for en radikalt gratis utdanning. Det offentlige ville vært mer opptatt av utdanning av barn. Ekteparet støttet blant annet «store barnehager» og hvorfor ikke «kollektivehus» adskilt av nye generasjoner?

Det var en uttalt strategi for å avvikle den tradisjonelle familien fordi den i seg selv ble sett på som en lenket autoritet. Ved å avskaffe blant annet sambeskatning og øke skattetrykket i kvinnefrigjøringens navn, har de skapt et økonomisk virkemiddel for å svekke kjernefamilien.

Individuell beskatning i kombinasjonen med meningsdannelse der betydningen av foreldreskap i hjemmet er blitt mindre, har blitt et effektivt verktøy for å utslette bildet av foreldre som barnas primære rollemodeller.

Myrdalingene kunne på sine gamle dager se tankene sine omsatt til politisk praksis som hadde en meget håndgripelig innvirkning på de yngre generasjonene.

– Rundt 1960 tar sosialdemokratiet en kraftig vending i autonom retning. Fra tidlig på 1960-tallet og frem til 1976 var den politiske visjonen gjennomsyret av kampen mot alt som kunne reflektere enhver form for autoritet og dens erstatning av en slags statlig individualisme. Staten har – på en måte – tatt på seg rollen som ny myndighet for å garantere individets uavhengighet. Det kan ikke sies at partiet har vært veldig vellykket i dette.

For Ewert fortsetter:

– Men denne transformasjonen ville nok blitt vanskeligere dersom Bondeforbundet og høyresiden – som tidligere kraftig forsvarte kristne verdier – ikke over tid hadde rykket nærmere sekulære autonome idealer. Folkepartiet tok på sin side en mellomstilling under rettssaken.

For Ewert betyr det som er interessant å se hvordan pendelen nå har begynt å svinge bakover etter hvert som samfunnet har blitt mer usikkert.

– Sekulariseringen tok på seg den sosiale normen etter kristendommen. Vi ser nå en tredje sosial norm – islam – som i stor grad er det motsatte av svensk sekulær individualisme som er autoritetsfiendtlig. Imidlertid ser vi hvordan disse to noen ganger gifter seg ettersom de finner et felles motstykke i det tradisjonelle kristne verdigrunnlaget. Derfor vil jeg utfordre både politikk og kirke til å reflektere: Hvilket verdigrunnlag mener vi fungerer best for å bygge morgendagens samfunn og gjenoppbygge tryggheten for våre barn og unge igjen?