En melding i en flaske sluppet ut i Nordsjøen fra Skottlands østkyst i 1996 er oppdaget i Norge.
Den da åtte år gamle Joanna Buchan skrev brevet som en del av et skoleprosjekt før det ble kastet fra en båt utenfor Peterhead fiskehavn – det østligste punktet på Skottlands fastland.
Et fotografi av Joannas (bildet andre rad, fire fra høyre) klasse ved Peterhead Central School i 1995. Læreren hennes, Mrs Skinner, står helt til venstre i rammen. Joannas «beste, beste, beste venn» (Donna) er nummer to fra venstre på øverste rad. William, hennes «Blu Tack-samlerkompis», sitter på første rad, til høyre i midten.
(Joanna Buchan)
Omtrent 800 mil fra starten av sin kvarthundre-reise ble Joannas grønne flaske funnet på Gåsvær i Nord-Norge av Elena Andreassen Haga i 2020.
Etter å ha oppdaget brevet, henvendte Elena seg til avsenderen på Facebook. Joanna, nå 34 år gammel og en anestesiregistrator i Port Macquarie, New South Wales, Australia, snublet imidlertid først over Elenas meldingsforespørsel mandag.
Da hun åpnet Elenas notat, sa Joanna at hun ble møtt med «forvirring, etterfulgt av støvete minne om prosjektet og det å være en del av det, men ingen erindring om å skrive selve brevet.
«Det var en overraskelse for meg også!» hun fortalte Den uavhengige.
Et skjermbilde av meldingsutvekslingen mellom Elena og Joanna.
(Joanna Buchan)
I brevet forteller Joanna i skolealder livet og tidene til kjæledyrhunden hennes, Dougal, forskjellige skoleprosjekter og hennes kjærlighet til å samle Blu Tack med vennen William. «Forresten, jeg hater gutter,» konkluderer meldingen resolutt.
«Kjære oppdager,» begynner Joannas brev.
«Mitt navn er Joanna Buchan og jeg bor på…Peterhead og postnummeret mitt er…jeg er 8. Jeg samler på pogs og elsker bamser. Jeg har en hund som heter Dougal og bursdagen hans er 29. mars og blir 15, om hundeår vil han være hundre og noe. Jeg har et ganske stort hus. Og jeg har en beste, beste, beste venn. Jeg elsker å samle Blu Tack, men mamma hater det. Skolens prosjekt handler om postkontorer og neste års er Charlotte’s Web. Det er en roman. Men jeg elsker søtsaker. Jeg hater forresten gutter. Med vennlig hilsen Joanna Buchan.»
Joanna, nå 34 år gammel, gikk videre til medisinstudiet i Aberdeen, og fullførte juniorlegejobber og kirurgisk opplæring i Skottland før hun flyttet til Australia i slutten av april 2017.
(Joanna Buchan)
Det fortalte Elena, 37 BBC Skottland hun fant flasken sommeren 2020 og la umiddelbart merke til lappen foldet opp inni.
«Det er ikke så ofte du finner noe med denne typen betydning,» sa hun.
«Vi åpnet den og vi måtte være veldig forsiktige fordi, som du kan se av bildet av brevet, har den sannsynligvis vært i vannet en stund, men vi klarte å brette den ut og vi kan lese at dette er faktisk fra Skottland, så det var litt kult.
«Sønnen min, Eliah, var seks år da vi fant flasken, han skjønte ærlig talt ikke oppstyret med det første – gammeldags moro antar jeg.»
Et skjermbilde, levert av Joanna, med en stiplet linje som viser hvordan hun gjetter på ruten meldingen hennes i en flaske tok fra Peterhead, Skottland, til Gåsvær, Norge.
(Joanna Buchan)
Etter at den mirakuløse historien om flaskens seilas traff overskriftene denne uken, delte fiskeren som slapp brevene fra Peterhead-elevene i havet sine egne minner fra hendelsen på Facebook.
Gary Bruce, nå direktør for Ams Global Group Ltd, var avlastningsskipper på den tiden, og hans kone, Jane, underviste ved Peterhead Central School.
Han fortalte Joannas minne om skoleprosjektet på postvesenet. Barna skrev meldingene, buntet dem inn i de grønne flaskene, og det var opp til Gary å slippe dem ut i havet.
«Vi hadde to poser fulle med flasker, det må ha vært rundt 35 totalt,» sa han.
«Jeg ønsket ikke å sette dem i vannet for nær Peterhead fordi de mest sannsynlig ville blitt skylt opp på land i nærheten, så vi seilte nær Fair Isle, like utenfor Shetland, den mest geografisk avsidesliggende bebodde øya i Storbritannia og tippet dem i vannet der.
– Noen få av flaskene ble funnet ganske kort tid etter – men det kom som en stor overraskelse å høre at meldingen fra Joanna, som nå er lege i Australia, ble funnet 25 år senere. Det ville vært fascinerende å vite hvor tidevannet tok det i årene siden.»
Siden de første utvekslingen av meldinger har Elena og Joanna holdt kontakten.
«Jeg tror vi er venner nå!» sa Joan. «Vi har pratet mye om galskapen som har tatt av!»
På spørsmål om det var planer om å få brevet returnert til henne, la hun til: «Nei! Det er hennes (Elenas) å beholde. Finders keepere, ikke sant??
«Vil gjerne se den igjen en gang!»
Joanna samler ikke lenger på Blu Tack, og snur styrkene sine i stedet til å samle katter. «Alle redninger. Jeg har nådd et nivå!» hun sa.
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»