Før besøket av forbundskansler Olaf Scholz i Litauen de baltiske statene oppfordrer til en sterkere NATO-tilstedeværelse i Østalliansens område. NATO-toppmøtet i Madrid i slutten av måneden må bli et «toppmøte av beslutninger» og markere «overgangen fra avskrekking til fremadrettet forsvar», sa Litauens president Gitanas Nauseda til det tyske pressebyrået før Scholz ble fordrevet. I tillegg til luftvernsystemene håper han at det vil bli stasjonert en NATO-brigade i landet hans, som vil tilsvare rundt 3.000 til 5.000 soldater. Det er for tiden 1600 av dem, hvorav mer enn 1000 tilhører Bundeswehr.
[Alle aktuellen Nachrichten zum russischen Angriff auf die Ukraine bekommen Sie mit der Tagesspiegel-App live auf ihr Handy. Hier für Apple- und Android-Geräte herunterladen.]
Latvisk president Egils Levits håper også på «konkrete forslag» for økt beskyttelse av det østlige området av NATO-alliansen etter Scholz sitt besøk. – Vi forventer at Tyskland også vil ha NATOs overordnede sikkerhet i tankene og vil derfor også støtte denne økte NATO-tilstedeværelsen i de tre baltiske statene, sa Levits til dpa. «De baltiske statene og Tyskland er enige om at NATOs østflanke må styrkes som svar på Russlands aggressive oppførsel.»
Scholz for første gang siden starten av krigen på NATOs østflanke
Med Litauen besøker Scholz et NATO-land for første gang siden krigen startet i Ukraina, som grenser til Russland og føler seg spesielt truet av atomkraft. I hovedstaden Vilnius skal han møte Nauseda, regjeringssjefene i de tre baltiske statene – Estland, Litauen og Latvia. Kansleren besøker deretter Bundeswehr-soldater stasjonert i Litauen for å sikre NATOs østflanke.
[Lesen Sie auch: An der Nato-Außengrenze in Litauen – „Wenn die Russen anfangen zu schießen, fliegt das über uns hinweg“ (T+)]
Ved det militære treningsområdet nær Prabade, som ligger mindre enn 200 kilometer i luftlinje fra den russiske enklaven Kaliningrad, vil Scholz også få en følelse av utstyret som brukes av Bundeswehr, som inkluderer kjøretøy pansrede personellvogner og kampvogner, tunge artilleri og rekognoseringsdroner. På NATO-toppmøtet i Madrid 28. til 30. juni vil fokuset være på i hvilken grad NATO-troppene på østflanken skal økes igjen.
Baerbock har allerede lovet nye forsterkninger
Under sitt besøk i Litauen i april hadde utenriksminister Annalena Baerbock allerede lovet Tyskland å gi et «vesentlig bidrag» til utvidelsen av NATO-troppene i øst. «Vi må være i stand til å forsvare praktisk talt hver kvadratcentimeter av territoriet til vår felles allianse, det vil si de baltiske statene. Fra første minutt,» sa den grønne politikeren. NATOs forsterkningsstyrke, som også inkluderer tropper fra syv andre Europeiske land, var allerede økt fra rundt 1200 til rundt 1600 soldater som følge av Ukraina-krisen.
Sammen med Latvia, Estland, Polen og Norge er Litauen ett av fem NATO-land som deler landgrense med Russland. Med Finland kan en sjette snart legges til. Missiler er stasjonert i den russiske enklaven Kaliningrad som kan nå hele Baltikum, hele Polen og til og med Berlin.
Ulike holdninger til EU-perspektivet for Ukraina
Beskyttelse mot den russiske trusselen vil ikke være det eneste temaet for Scholz besøk. Støtte til Ukraina i kampen mot russiske inntrengere og landets europeiske perspektiv vil også bli diskutert. Mens de baltiske statene går inn for Ukrainas søknad om EU-medlemskap, har den tyske regjeringen ennå ikke tatt en avgjørelse.
Scholz ønsker først å behandle opptak av kandidater til medlemskap på Balkan. Når det gjelder Ukraina, understreket han at det ikke burde være noen snarveier på veien til EU for landet.
Frankrikes president Emmanuel Macron har foreslått nye former for samarbeid med land som Ukraina ettersom EU-medlemskap ikke er i horisonten før om noen år. Nauseda uttrykte skepsis til dette. «Jeg føler dette er et forsøk på å dekke over den tilsynelatende mangelen på politisk vilje til å ta beslutninger om å gi kandidatstatus.»
Mer informasjon om krigen i Ukraina på Tagesspiegel Plus:
Kritikk av tysk tilbakeholdenhet i våpenleveranser
For Ukraina har kandidatstatus høyeste prioritet når det kommer til EU-krav – i tillegg til våpenleveranser til kampen mot russiske angripere. De små baltiske statene sendte tidlig våpen til Ukraina og kritiserte gjentatte ganger Tyskland for dets motvilje mot å yte militærhjelp. «Vi er 65 ganger mindre enn Tyskland. Og vi ga seks ganger mer militærhjelp enn Tyskland, sa Estlands statsminister Kaja Kallas under et besøk i Berlin i slutten av april.
I mellomtiden har Tyskland lovet Ukraina flere tunge våpensystemer – men har ennå ikke levert dem. Det var først forrige onsdag at Scholz lovet landet Iris-T luftvernsystemet. Fire Mars II flerrakettoppskytere, som er i stand til å treffe mål opptil 40 kilometer unna, skal også leveres. Panzerhaubitze 2000, sju av dem Bundeswehr ønsker å overlate til Ukraina, skal inspiseres av Scholz tirsdag i Litauen. Noen av disse artilleristykkene er stasjonert der. (dpa)
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»