Robert Habeck sådde panikk blant eierne. Men grunnleggende feil erkjennes også. Forsoning, for å si det sånn. Spesielt konservative kristne bør ta dette på alvor og gi det en ny sjanse.
Robert Habeck er, for å si det konservativt, en falt engel for mange. Jeg skrev her for to uker siden om hans absurde ideer om hensynsløst å drenere innbyggerne for å beskytte klimaet og kaste dem ut i økonomiske bekymringer.
Nå ror han baklengs. Og veldig massivt, fordi han forsto at ambisjonene om klimavern må føre med seg eiendomseierne. Og driver opp AfD-målingstallene. Nesten den eneste opposisjonen gjør det. I dette tilfellet er klimabeskyttelse utvilsomt viktig, til og med eksistensiell for menneskehetens overlevelse, som Florian Harms nylig korrekt beskrev. Og også og fremfor alt fra et konservativt kristent ståsted. For det handler om intet mindre enn bevaring av skaperverket.
Forfatteren
Liane Bednarz, 49, er en liberal-konservativ publisist. Bednarz er doktor i jus og medlem av CDU. Hun har utgitt ulike bøker, blant annet «Dangerous Citizens: The New Right Reaches for the Middle» i 2015 og «The Fear Preachers. How Right-Wing Christians Undermine Society and Churches» i 2018.
For noen mennesker er det imidlertid en avveining mellom deres egen økonomiske overlevelse og å tenke på planetens overlevelse. Og det er den mest naturlige menneskelige motivasjonen å først bekymre seg for sin egen økonomiske overlevelse, å måtte forlate det gamle huset som man møysommelig har reddet eller arvet og gå tilbake til en leid leilighet fordi Habecks varmepumpeplikt ikke er økonomisk gjennomførbart.
Men skal vi fordømme Robert Habeck, som nå opptrer mye mer moderat, og ønske ham eller forbanne ham i helvetet av falne politiske engler, det vil si i oppsigelsen og slutten av hans politiske karriere? Jeg mener nei.
Florian Harms skrev her for noen dager siden: «Det ville være fint om det var færre politiske feil, selvfølgelig. Men det som betyr noe er at noen gjør noe.»
Fra dette synspunktet er det ganske dumt å slå den snublende Herr Habeck.
De som ikke innrømmer alvorlige feil bør gå
Noe som bringer oss til temaet. Ondskapen strømmer ned over Habeck. Spesielt fra CDU og CSU. Om en mann som som sagt innser at han har gått helt vill og har gitt utrolige gaver til AfD. Men nå ønsker de tidligere eierne å la varmebehovet være i fred inntil videre. I mellomtiden omgir groomsman-affæren hans tidligere statsminister Graichen og frigjør ham for sent.
Men: Habeck dekker ikke noe. I Rheinland ville man si: «Det skjedde igjen». Den var skikkelig skarp. Hvis Habeck hadde slått oppvarmingsloven sin, ville nok AfD allerede ligget på nesten 20 %. Politikk skal ikke oppføre seg slik. Stemningen i landet har endret seg, folk er lei av videregående forskrifter, spesielt politikere uten pengebekymringer.
Innsikt er noe veldig sjeldent. Oftere enn ikke jobber falne politiske engler og deres partifeller for å blidgjøre forseelser. Vi husker Karl-Theodor zu Guttenberg, som pyntet på plagiat til ingenting kunne reddes, og som flyktet til slutten med grove unnskyldninger. Tilsynelatende visste han ikke at han plagierte. Ja ja.
Det var det samme med Franziska Giffey. Hun har så å si tilgitt seg selv, hun har minimert plagiatet sitt, gjort ofre frem til i dag, og kanskje er det derfor hun ikke lenger er regjerende borgermester i byen Berlin. Alle som plagierer slik vet hva de driver med. Og stemmeberettigede borgere er ikke dumme. Spesielt ikke ærlige mennesker som jobber hardt hver dag og ikke skjuler noen akademisk tittel.
politisk hygiene
Noe som bringer oss tilbake til Robert Habeck. Ja, han regnet feil. Foruten Causa Graichen, er han absolutt også under press i den grønne innenlandske konkurransen med Annalena Baerbock om hvem som blir neste kanslerkandidat (eller kanslerkandidat) til De Grønne. Overraskende nok er Baerbocks plagiatskandale rundt boken hans «Nå» for lengst glemt. Kanskje også fordi forlaget hans lydig trakk verket fra markedet. På den annen side er hun en skarpsindig og uredd utenriksminister som står sammen med Ukraina. Baerbock ba egentlig ikke om unnskyldning for plagiatet. På den annen side gjorde hun heller ikke noe offer for seg selv. Fansen hans utformet mediekritikken som en kampanje. Selv sa hun ingenting.
I dag er hun utenriksminister som trosser Russland. Hun tok sin andre sjanse og opptrer med integritet når det kommer til utenrikspolitiske verdier. Hvis hun da hadde klaget som Guttenberg, hadde hun helt sikkert gått fra vinduet for lenge siden.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»