Risiko for at profitt på å redusere matsvinn går tapt

En ny studie i tidsskriftet Nature viser at hvis det globale matsvinnet halveres, kan mellom 53 og 71 prosent av klima- og miljøgevinsten bli slukt av såkalte tilbakeslagseffekter, hvis de ikke reguleres.

Det er velkjent at verden kaster mye mat, som igjen er sløsing for både miljøet og klimaet. Matsvinn forårsaker 24 % av alle klimagassutslipp fra matproduksjon og -konsum seks prosent av de totale globale utslippene. Hvis matsvinn var et land, ville det vært verdens tredje største produsent, etter USA og Kina.

Gjennomsnittlig kastet 527 kalorier per person hver dag. Dette samtidig anslått nesten 800 millioner mennesker uten å vite hvor deres neste måltid kommer fra. Mange er enige om at verdens matsystem må reformeres og forbedres, både av hensyn til miljøet og for matsikkerheten.

Hvis eller når matsystemer lykkes med å redusere matsvinn i fremtiden, er det nesten avgjørende at såkalte tilbakeslagseffekter tas i betraktning, viser en ny studie publisert i tidsskriftet Nature. En typisk tilbakeslagseffekt er at effektivitet og/eller innovasjon fører til at et bestemt produkt – i dette tilfellet mat – brukes mer effektivt og dermed blir billigere å konsumere, noe som igjen øker bruken i stedet for å redusere den. Dette fenomenet kalles også Jevons paradoksog er ofte forbundet med den grønne energiomstillingen

Mer enn halvparten av overskuddet blir aldri realisert

Forskerne ser for seg et scenario der det globale matsvinnet halveres, i samsvar med FNs tolvte verdensmål. Studien er den første i sitt slag til å beregne globalt. Funnene samsvarer med tidligere nasjonale studier.

Studiens hovedkonklusjon er at dersom forventede effektivitetsgevinster og innovasjoner går uregulert, vil mye av klima- og miljøgevinstene kunne bli oversett. Forskere anslår at mellom 53 og 71 prosent av forventede reduksjoner i utslipp og bruk av land og vann ikke vil realiseres i disse tilfellene.

Rekyleffekter øker også tilgjengeligheten av mat

Forskerne avstår stort sett fra å komme med forslag til hvordan man kan begrense effekten av rekyl, men de trekker frem spesielt én type tiltak som de mener må utforskes nærmere. Denne typen tiltak gjør at den forventede reduksjonen i matvareprisene fra effektivitetsforbedringer oppveies av en tilsvarende økning i kostnadene for mat som i dag ikke «betaler» for sin totale klima- og miljøpåvirkning må undersøkes. Det er verdt å nevne her at en tysk dagligvarebutikk nylig testet bare slik at klima- og miljøkostnader fullt ut reflekteres i prisen.

Forskerne påpeker også at rekyleffektene bør øke mattilgjengeligheten, forutsatt at mat som normalt ville blitt kastet, havner på markedet i stedet. Derfor, påpeker de, er det viktig at hemningene av tilbakeslagseffekter ikke også nettopp hemmer folks tilgang til mat på steder hvor det er mangel.