Rettigheter er nok fortsatt viktig i Qatar også

Hode Overalt er det folk som protesterer mot autoritære ledere og krever menneskerettigheter. Hun uttaler seg sterkt mot ideen om at dette er verdier som har blitt pålagt andre kulturer.

Nyheter om at Iran planlegger å avskaffe sitt brutale moralpoliti spredte seg raskt over hele verden. Hva ville skje nå? Vil det blidgjøre demonstrantene?

Sannsynligvis ikke, svarte de fleste av evaluatorene. Anden er ute av flasken, og nå er det ikke moralpolitiet lenger. Protestene er rettet mot systemet. Det religiøse diktaturet.

Sedelighetspolitiets rapport viste seg dessverre å være feil. Kanskje et resultat av feilinformasjon. Og demonstrasjonene fortsetter. Etter mer enn to måneder viser den iranske befolkningen ingen tegn til å trekke seg tilbake fra gatene.
Det er imponerende å se.

Huitfeldt blir dermed en del av en skole som paradoksalt nok er både verdirelativistisk og konservativ

Under et besøk i Iran for et drøyt tiår siden ble jeg slått av hvor misfornøyde nesten alle jeg møtte var med regimet. De fulgte reglene når de var i offentligheten, men bare fordi de måtte. Innerst inne var folk flest mislikt med strenge religiøse regler. Innerst inne ønsket de en regjering som tillot større personlig frihet.

Slik har det vært i de fleste diktaturene jeg har besøkt. Enten det var Myanmar, Hviterussland eller Zimbabwe. Overalt var det sikkert folk som på en eller annen måte støttet regimet, men også de som organiserte seg for å gjøre motstand.

Som har ofret enormt mye av sin person, av sitt liv, av sin frihet, slik at hjemlandet deres kunne ta de første forskjøvne skritt mot et mer demokratisk samfunn.

Overalt har bevisstheten om hva demokrati betyr vært større enn jeg forventet.

Jeg tenker på de besøkene, de aktivistene og vanlige folk jeg møtte, da jeg leste Kvartal-sjefredaktør Jörgen Huitfeldt i Dagens Nyheter. I en interessant og begrunnet kronikk trekker han et spyd for Qatars rett til ikke å være akkurat som oss i Vesten. Han er skeptisk til kritikken Qatar-regimet har fått før og under VM. For mangelen på likestilling og LHBTQ-rettigheter. For gjestearbeidernes kår, hvor mange måtte risikere livet under byggingen av idrettshallene.

Huitfeldt mener at Qatar-kulturen er annerledes enn vår, og selv i vårt land tok det mange år å oppnå rettighetene vi har i dag. Hvorfor er vi så mye om dem? Hvorfor ikke ta tid i Qatar også?

«Her i Vesten blir vi lett både selvhjulpne og historieløse når vi ber alle andre land umiddelbart innta det samme synet, for eksempel på LHBTQ-spørsmål som vi gjør», skriver sjefredaktøren i Kvartal.

Huitfeldt blir dermed en del av en skole som paradoksalt nok samtidig er verdirelativistisk og konservativ.

Det er relativistisk verdi fordi det antar at universelle verdier er feil. For eksempel menneskerettigheter nedfelt i ulike FN-dokumenter. Ideen om menneskerettigheter er at de skal tilhøre individer, uavhengig av hvilken stat de bor i. I dag. Ikke på 100 år. Jeg synes, som Huitfeldt skriver, det er rimelig at ting kan ta litt tid, men det er litt vanskelig å forstå hvorfor man lar være å kritisere et land som har strenge straffer for homofili. Og argumentet om at den slags verdier er noe vi vestlige har pålagt andre deler av verden, blir motsagt av den enorme motstanden som diktatorer så ofte møter rundt om i verden.

Det er konservativt fordi det i dag er en trend i den nye høyresiden at hvert land og nasjon bærer på en eller annen form for kulturell essens som ikke kan rokkes ved.

Under min reise til Iran for et drøyt tiår siden møtte jeg en regimelojal sjefredaktør som prøvde å forklare hvorfor mangfold og pluralisme var utenkelig i Iran, der islamisme og sharia-lover styrer hele prinsippene for det offentlige liv.

Argumentene hans hørtes slående like ut som de høyreorienterte politikere i Europa bruker mot mangfold i vår del av verden. «Den andre» passer ikke her. Det er ikke en del av vår kultur, våre tradisjoner. Vesten kan ha sine liberale ideer, sa han, men ikke gi dem til oss.

Han hadde likt Huitfeldts spalte.

I motsetning til de som demonstrerer i gatene i Iran.