Rapport: Færre, men mer moderne, atomvåpen øker trusselen

Reduksjonen i det totale antallet atomstridshoder skyldes hovedsakelig at USA og Russland fortsetter å kvitte seg med noen eldre våpen, noen går tilbake til den kalde krigen. Det bekymringsfulle er at noen av dem blir erstattet av atomvåpen med mer moderne teknologi, spesielt i Russland.

Dessuten havner ikke disse nye stridshodene i lagring, men i militær beredskap, noe som betyr at de risikerer å bli brukt dersom situasjonen forverres. I januar 2023 var det 9 576 stridshoder klare til bruk i det militære lageret, 86 flere enn i januar 2022.

Sipri-kartlegging viser at antallet operative atomvåpen økte med 12 i Russland i 2022, selv om det totale antallet stridshoder i landets arsenal gikk ned.

Flere land forbereder seg

Og ifølge Sipris Hans M Kristensen er ikke Russland alene. Flere land styrker sin atomberedskap:

– Trenden med å anskaffe flere atomvåpen i operativ tjeneste har pågått i noen år og ser ut til å forsterkes i land som Kina, Russland, India, Pakistan og Nord-Korea, sier han til SVT.

Fredsforskningsinstituttet er først og fremst opptatt av Kinas opprustning. I løpet av året økte landet antallet tilgjengelige atomvåpen fra 350 til 410. For fem år siden var det 280.

Sipri mener imidlertid at det først og fremst er et spørsmål om at Kina, hvis atomkraft er mye lavere enn USAs og Russlands, prøver å utvikle kapasiteten til å oppnå den avskrekkende effekten landet streber etter.

«Det mest selvsikre Kina»

– Men en bekymring er at dette kan få Kina til å føle seg tryggere på sine regionale mål og krav i for eksempel Sør-Kinahavet og Taiwan, sier Hans M Kristensen, med henvisning til økende spenninger i området.

Blant de «mindre» atomvæpnede landene har Pakistan, India og Nord-Korea økt sine arsenaler med 4-5 stridshoder hver, noe som bringer dem til henholdsvis 170, 164 og 30.

Ifølge Sipri opprettholder Frankrike, Storbritannia og Israel sine arsenaler på henholdsvis 290, 225 og 90 stridshoder.

Grafikk: Utforsk verdens atomvåpen