Michael Paul er seniorforsker i sikkerhetspolitisk forskningsgruppe ved Stiftung für Wissenschaft und Politik (SWP) i Berlin. Teksten ble også publisert på SWP-nettstedet i delen «Kort sagt».
Vestlige forhold til Russland er på et rekordlavt nivå. Dette merkes også helt nord i Europa. Der blir NATO sett på som en viktig partner uten å måtte være medlem av selve alliansen: I Finland er «NATO-alternativet» en integrert del av sikkerhetspolitikken, og i Sverige stemte parlamentet i 2020 med et stort flertall for fremtidig medlemskap.
Julen 2021 kunngjorde Russland imidlertid at deres oppfordring om å avslutte NATOs utvidelse østover også ville påvirke Finland og Sverige. I Finland blusset diskusjonen om å bli med i militæralliansen opp igjen, og stridsvogner patruljerte den geostrategisk viktige svenske øya Gotland.
Det blir stadig tydeligere at Russlands president Vladimir Putins splittende kurs ikke bare er en trussel mot Ukrainas territoriale integritet og suverenitet, men mot hele den europeiske fredsordenen. Kreml ønsker å skape et beskyttende rom med bufferstater hvis utenrikspolitiske rekkevidde bestemmes av Moskva.
De to statene føler seg truet i sin suverenitet
Så langt har landene i Nord-Europa forsøkt å komme til et kompromiss og samarbeid med Russland. Som medlem av NATO har Norge alltid forsøkt å opprettholde en balanse mellom avskrekking gjennom medlemskap i alliansen og trygghet for Russland: På den ene siden har det vært organisert øvelser med NATO-medlemmer, og på den andre siden tillot ikke Oslo noen. permanent tilstedeværelse av NATO-enheter.
[Wenn Sie aktuelle Nachrichten aus Berlin, Deutschland und der Welt live auf Ihr Handy haben wollen, empfehlen wir Ihnen unsere App, die Sie hier für Apple- und Android-Geräte herunterladen können.]
Slike tiltak mister imidlertid sin appell når Russland blir stadig mer aggressive og truer suvereniteten til nabolandene. Dette setter spørsmålstegn ved prinsippene i sluttakten fra konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa (CSSE), som Russland også undertegnet, spesielt avståelsen fra trusselen eller bruken av makt rettet mot en stats territorielle integritet eller politiske uavhengighet .
Finlands utenrikspolitiske prioriteringer er preget av forverringen av sikkerhetssituasjonen i Europa. De endrede rammebetingelsene har ført til økt samarbeid mellom de nordiske landene. Sverige er Finlands nærmeste partner, og gir strategisk dybde i tilfelle konflikt. NATOs tilstedeværelse og aktiviteter i Østersjøregionen har også en betydelig strategisk innvirkning på Helsingfors.
Derfor søker Finland tett samarbeid med Atlanterhavsalliansen. Den multinasjonale manøveren «Arctic Challenge 2021» tjente dette formålet i juni 2021. Finnene og Sverige hadde invitert syv NATO-land, inkludert Tyskland. Fra finsk side er EU, NATO og nordisk samarbeid komplementære, så medlemskap i den militære alliansen har så langt ikke fremstått som nødvendig.
Den finske presidenten insisterer på landets «valgfrihet».
Henvisningen til Finlands «valgfrihet» angående NATO-medlemskap var imidlertid tydelig rettet mot Russland, som Finlands president Sauli Niinistö minnet om forpliktelsene i CSSE-slutakten i sin tale på nyttår 2022. «Vi ønsker å kunne bestemme for oss selv om vi ønsker å bli med i en sikkerhetsallianse,» sa han.
Russlands krav om å kategorisk utelukke fremtidig NATO-medlemskap stiller spørsmål ved denne suvereniteten. Det er ingen «finsk modell» – som til en viss grad frivillig begrenser dens suverenitet – som også gjelder Ukraina.
Finlands statsminister Sanna Marin anser medlemskap som «svært usannsynlig» i løpet av sin nåværende periode. Denne holdningen tilsvarer Finlands: I en fersk meningsmåling var 28 % av de spurte finnene for å bli med i NATO og 42 % var imot. Sammenlignet med 2019 økte antallet støttespillere med 8 % og avslaget gikk ned med 14 %. Press fra Russland har derfor motsatt effekt.
Sverige har så langt fulgt Olof Palmes nøytralitetspolitikk
Så langt har Sverige fulgt en utenrikspolitisk linje som går tilbake til den sosialdemokratiske statsministeren Olof Palme og fører en nøytralitetspolitikk dypt forankret i sitt politiske image. Det legges vekt på paktsfrihet og fredsinnsats. Samtidig praktiserer Stockholm en pragmatisk sikkerhetspolitikk der man kommer nærmest mulig NATO uten imidlertid å snakke om medlemskap.
I mellomtiden fungerer Russlands avvisning av enhver NATO-utvidelse nær grensen også som «en sikkerhetspolitisk bombe» i Sverige, som det Stockholm-baserte «Svenska Dagbladet» har skrevet. «I Sverige bestemmer vi selv hvem vi samarbeider med», erklærte statsminister Magdalena Andersson, som har sittet siden november 2021, og kunngjorde en «utdyping av partnerskapet mellom Sverige og NATO». Også her har Moskva oppnådd akkurat det motsatte med sine krav og trusler.
Russlands aggressive tilnærming gir NATO og forsvarssamarbeid i nord en ny drivkraft og vil trolig føre til økt samarbeid med USA og NATO. Russland befinner seg i en situasjon som Kreml alltid har påberopt seg som et varsel, men som påtvinger seg i dag gjennom en demonstrasjon av militær makt: inneslutningen av russisk makt, som igjen er blitt nødvendig.
Målet er ikke å opprettholde Russlands størrelse, men å begrense de negative effektene av Putins politikk. Gjenopptakelsen av dialogformater alene endrer lite; spesifikke transatlantiske initiativ er nødvendig for å øke sikkerheten i Europa til fordel for begge sider – fra våpenkontroll av offensive våpensystemer i den russiske enklaven Kaliningrad til rakettforsvar på NATOs territorium.
MichaelPaul
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»