De snødekte fjelltoppene reflekteres i det milde vannet i fjorden. Fra bungalowen sin i kysten nyter Katharina von Oltersdorff-Kalettka dette norske panoramaet nesten hver dag. Hun visste tidlig at hun ville forlate Demmin. Men at hun havnet her, av alle mennesker, skyldes «en rekke tilfeldigheter».
Som student i Greifswald kunne hun velge mellom tre land for sitt Erasmus-opphold i utlandet i 2005: Spania – for varmt –, Polen – for nært – og selvfølgelig Norge. Hun reiste til Bergen i Smarten og forelsket seg umiddelbart i landet – spesielt naturen som med sin uberørte og ensomme natur aldri er langt unna, selv i storbyen. Selv om Katharina von Oltersdorff-Kalettka nå jevnlig reiser rundt i Norge på jobb, er hun fortsatt begeistret for landskapet sitt i dag. «Du kan fortsatt stirre med åpen munn og vil stå der og beundre alt,» sier hun, begeistret av lyset, vannet og de lange sommernettene.
Og av folket. For de var en annen grunn til at Demminerin ønsket å reise til Norge: hun opplevde ingen trakassering, ingen ekle replikker, ingen «å stille spørsmål ved alt» i Bergen. I stedet la hun merke til godheten og den positive holdningen til nordmenn. «Det får deg til å føle deg bedre med deg selv,» sa hun. Hjemme finner hun seg imidlertid gjentatte ganger på en «typisk tysk» måte og maser om alle slags ting.
En kneskade kostet ham lærervitnemålet
Ideen om å reise til utlandet i lang tid skremte henne først. «Men jeg hadde ikke mye å tape,» sier hun. Som lærerstudent i biologi og idrett i Rostock var Katharina von Oltersdorff-Kalettka i ferd med å ta eksamen da hun ikke klarte å ta praktisk eksamen på grunn av en kneskade. Det var ingen universitetsovernatting. I stedet meldte Katharina von Oltersdorff-Kalettka seg på et annet kurs ved et universitet i England, hvor kjæresten hennes bodde.
Senere dro de to tilbake til Norge, nærmere bestemt til Balestrand med trehusbebyggelse og fjorden, hvor keiser Wilhelm II skulle ha tilbrakt sine ferier. Katharina von Oltersdorff-Kalettka kastet også anker her. I byen med rundt 1300 sjeler med bredbånd og det beste mobilnettet fant hun arbeid, først i et internasjonalt IT-selskap. I dag jobber 38-åringen med salg for et amerikansk teknologiselskap som utvikler kjemiske og medisinske teknologier for helsesektoren.
Veldig viktig balanse mellom arbeid og privatliv
«Det jeg gjør nå, kunne jeg nok ikke gjort i Tyskland uten en doktorgrad eller mastergrad i biologi», sier nordmannen etter eget ønske. Men like mye som hun elsker jobben sin, verdsetter hun Norges kjernetro på at arbeid ikke er alt. – Familie, helse kommer først, balanse mellom arbeid og privatliv er veldig viktig her, sier Katharina von Oltersdorff-Kalettka, som bruker fritiden på svømming og padling med kjæresten i fjorden like i nærheten, sykling i serpentinene eller på fjellet over 1000 meter høy. Hun forklarer at det er mye mer forståelse og fleksibilitet i Norge dersom noe ikke blir ferdig i tide av familiemessige årsaker, men hun vet også at man må ha råd til en slik holdning. «Her har du vanligvis et helt annet økonomisk og sosialt sikringssystem,» forklarer hun.
Hun er uansett imponert over den sterke solidariteten og den gjensidige støtten i det skandinaviske landet. Veldedighetsarbeid er også veldig viktig her, forklarer 38-åringen. «Det er dager da det ringes om å rydde opp på lekeplassen eller å avbryte skolen.» Noen ting minner ham om DDR-tiden. – Kanskje det er derfor jeg føler meg så hjemme her, sier Katharina von Oltersdorff-Kalettka.
Flere ganger i året i det kjente Demmin
Likevel reiser hun til sitt tidligere hjemland så ofte som mulig, noen ganger opptil fem ganger i året. Hun kan fortsatt ikke forestille seg å bo permanent i Demmin. «Men jeg elsker Demmin mye og jeg har mange gode minner,» sier hun. Når hun sykler gjennom byen, kommer de til hvert hjørne.
Lukten av huset, kvitringen av sirisser trigger alle positive følelser i henne. «Og hele tiden møter du folk som har kjent deg siden du var tre år gammel og som du kan være sammen med den du alltid har vært.» Denne selvforklarende mentaliteten er hjemmet til Katharina von Oltersdorff-Kalettka. — Selv om jeg fikk noen gode venner i Norge, er det annerledes her, nesten som to forskjellige liv.
Velvillig åpenhet lært
I sitt tidligere liv savner Katharina von Oltersdorff-Kalettka solnedgangen over det åpne landskapet i Mecklenburg-Vorpommern, tette blandingsskoger, Völschow Berg, Deven Wood. Men det emigranten savner mest er familien hennes: foreldrene, søsteren, den lille nevøen. For uansett hvor ofte hun er på besøk, angrer hun veldig på at hun ikke kunne være til stede på alle de viktige stadiene i utviklingen hennes.
Katharina von Oltersdorff-Kalettka har utviklet seg siden hun emigrerte til Norge. «Jeg tror jeg har blitt en mer åpen og forståelsesfull person som er mindre følsom for kritikk, lytter bedre, ikke umiddelbart avviser nye perspektiver og åpner for uvanlige løsninger.» For henne er denne velvillige åpenheten en viktig del av den norske mentaliteten. . «I Tyskland får man ofte vist hva man ikke kan», sier hun. I Norge derimot, forsterker og oppmuntrer man hverandre. «Litt etter litt skjønte jeg her at jeg kunne gjøre noe», sier den innfødte fra Demmin.
Demmin-relatert norsk roman satte fart
Og holdningen hans til hjemmet endret seg også i et fremmed land. «Tidligere ville folk ofte ikke si hvor de kom fra,» husker hun. Hun anslår at maksimalt fem av klassen hennes ble igjen i Demmin. Men de fleste av dem ville ikke ha sett noen prospekt i hjembyen.
Mer om emnet: En kvinne fra Demmin i Norge og byens historie
Men de siste årene har Demmin åpnet nye dører for emigranten: Inspirert av en norsk roman knyttet til Demmin som hun fant på Internett, begynte hun å forholde seg til sin egen familiehistorie. Hun møtte folk som hadde lignende bakgrunn eller som var interessert i hjembyen. Katharina von Oltersdorff-Kalettka jobber for tiden med en dokumentarfilm om en kvinne som tok selvmord sammen med sine fire døtre i Berlin på slutten av krigen, og er involvert i oversettelsen av den norske romanen «Bestemor som danset i regnet» .
Les også: Norsk bestselger Demmin slippes snart i Tyskland
Hun synes fortsatt at Demmin er et spesielt sted og at det er ting som bare folk som kommer derfra kan forstå. Hun angrer fortsatt på utviklingen av hjembyen de siste årene. Men hun ser også grunn til håp og en positiv trend. «Jeg håper ting vil forbedre seg i nær fremtid, og jeg har en god følelse,» sa hun, og tenkte blant annet på spillerne i T30-klubben, som ikke er fra Demmin selv. Kanskje, mener hun, endringen må settes i gang med et nytt perspektiv utenfra.
Mer informasjon om Katharina von Oltersdorff-Kalettka og hennes prosjekter finner du på www.mikkelstante.com eller på Instagram på mikkelstante.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»