I følge en ny studie publisert i Kommunikasjonsforskningmennesker som tvangstanker konsumerer nyheter er mer utsatt for politisk fiendtlighet. Studien viser at de som går seg vill i politiske nyheter er mer sannsynlig å se på motstanderne som fiender, noe som fører til fiendtlige handlinger som nettkamper. Imidlertid er det mindre sannsynlig at personer med høyere nivåer av oppmerksomhet faller inn i dette mønsteret, noe som antyder en måte å redusere politiske spenninger på.
Media overdriver ofte politiske konflikter, og presenterer en verden der motsatte sider ser ut til å være engasjert i endeløse kamper. Disse representasjonene kan få reelle konsekvenser for seerne. Noen mennesker kan bli så oppslukt av disse nyhetssakene at de oppfatter det politiske landskapet som en slagmark der «den andre siden» utgjør en trussel, gir næring til sinne og aggressiv oppførsel. Gitt det nåværende klimaet med økende politisk spenning, ønsket forskere å forstå om problematisk nyhetsforbruk bidro til denne fiendtligheten.
I tillegg forsøkte forskere å utforske rollen til oppmerksomhet i å dempe disse effektene. Mindfulness, som innebærer å være bevisst på nåtiden og reagere mindre på ytre stimuli, har i andre studier vist seg å redusere usunn atferd som internettavhengighet og overdreven bruk av smarttelefoner. Forskerne antok at mindfulness også kan forhindre individer i å utvikle problematiske forhold til nyhetsforbruk, og dermed forhindre eskalering av politisk fiendtlighet.
«Å følge nyhetene har alltid vært ansett som en viktig samfunnsplikt, men det er lett å se seg rundt og se at for mange mennesker er nyhetsforbruk ikke sunt, det er et problem,» sa studieforfatter Bryan McLaughlin, førsteamanuensis ved Texas Technological University. «Vi var veldig interessert i denne ideen om at folk kan utvikle et forhold til informasjon som nesten er som en avhengighet. Etter denne første observasjonen søkte vi å finne ut mer om de individuelle og samfunnsmessige konsekvensene av et problematisk forhold til informasjon.
For forskningen deres gjennomførte Mclaughlin og kollegene først en tverrsnittsundersøkelse sommeren 2021. Forskerne rekrutterte 1100 amerikanske voksne, med vilje oversamplet de som var sterkt identifisert med et politisk parti. Av denne gruppen identifiserte 870 deltakere seg som partisaner, noe som betyr at de hadde sterk politisk tilslutning, noe som gjorde dem spesielt relevante for studiens fokus på politisk fiendtlighet.
Undersøkelsen brukte flere mål for å vurdere sentrale studievariabler. Deltakerne ble spurt om nivået av problematisk nyhetsforbruk (PNC), som ble målt ved hjelp av 17 elementer som indikerte hvor absorbert de var i nyhetene, i hvilken grad nyhetene forstyrret deres liv daglig og hvor ofte de konsulterte informasjonen. Forskerne målte også politisk fiendtlighet, ved å bruke spørsmål om deltakernes aksept av aggressiv oppførsel mot politiske motstandere og deres faktiske engasjement i fiendtlige aktiviteter, som å slå ut (fornærme eller håne andre) eller ha konflikter med venner eller familie om politikk.
I tillegg målte de mindfulness, som ble vurdert gjennom spørsmål om deltakernes evne til å være tilstede og bevisst i deres daglige liv. Til slutt vurderte forskerne deltakernes konflikt-tilnærmingsorientering, et personlighetstrekk som måler hvor komfortable mennesker er med konflikt. Noen mennesker unngår konflikt, mens andre engasjerer seg aktivt i den.
Resultatene viste en klar sammenheng mellom problematisk nyhetsforbruk og økt politisk fiendtlighet. Jo mer folk ble oppslukt av nyhetene og jo mer det forstyrret livene deres, jo mer sannsynlig var det at de ville godkjenne og engasjere seg i fiendtlig politisk oppførsel. I tillegg ble oppmerksomheten funnet å ha en beskyttende effekt: individer med høyere nivåer av oppmerksomhet hadde mindre sannsynlighet for å utvikle problematiske informasjonsforbruksvaner.
Videre var forholdet mellom problematisk nyhetsforbruk og politisk fiendtlighet spesielt sterkt blant individer med høy konfliktorientering. Disse personene, som var mer komfortable med konfrontasjon, var mer sannsynlig å demonstrere sin politiske fiendtlighet når de var dypt fordypet i politiske nyheter.
Med utgangspunkt i disse funnene gjennomførte forskerne en påfølgende studie for å utforske disse sammenhengene ytterligere ved å bruke en langsgående tilnærming. Den andre studien involverte en tobølgeundersøkelse utført høsten 2022, med et første utvalg på 1800 amerikanske voksne. Av disse svarte 852 deltakere på begge bølgene av undersøkelsen, slik at forskere kan spore endringer over tid.
Den langsgående utformingen tillot også forskere å kontrollere deltakernes tidligere nivåer av politisk fiendtlighet, noe som muliggjorde undersøkelse av hvordan endringer i nyhetsforbruksvaner over tid kan påvirke fremtidig fiendtlighet. Med andre ord bidro studien til å utelukke muligheten for at allerede fiendtlige individer ganske enkelt var mer sannsynlig å engasjere seg i problematisk nyhetsforbruk.
Resultatene bekreftet i stor grad tidligere funn. Forskerne fant at deltakere som viste høyere nivåer av problematisk nyhetsforbruk i den første bølgen, var mer sannsynlig å støtte og engasjere seg i fiendtlig politisk atferd i den andre bølgen. Mindfulness fungerte igjen som en beskyttende faktor. De som skåret høyt på oppmerksomhet, spesielt når det gjelder nåværende bevissthet og ikke-dømmende, hadde mindre sannsynlighet for å utvikle problematiske informasjonsforbruksmønstre og derfor mindre sannsynlig å engasjere seg i politisk fiendtlighet.
«Når folk er for opptatt av nyhetene, til det punktet at de ikke kan slutte å tenke på det og det forstyrrer andre aspekter av deres daglige liv, kan det ende opp med å gjøre dem mer fiendtlige mot de som har motsatte politiske synspunkter,» McLaughlin fortalte PsyPost. «Dette ser ut til å forekomme mer sannsynlig blant folk som generelt er mer komfortable med konfrontasjon.» På den annen side finner vi ut at det å være mer oppmerksom, det vil si å fokusere mer oppmerksomhet på her og nå, kan hjelpe folk på bakken og gjøre dem mindre sannsynlige for å utvikle et problematisk forhold til nyhetene.
Men det er noen forbehold å vurdere. Selv om den andre studien brukte longitudinelle data for å spore endringer over tid, kan den fortsatt ikke definitivt fastslå årsakssammenhengen mellom problematisk nyhetsforbruk og politisk fiendtlighet. Eksperimentelle studier er nødvendig for å bekrefte om problematisk nyhetsforbruk direkte fører til økt politisk fiendtlighet eller om andre faktorer spiller inn. I tillegg er ikke hvilke typer nyheter som konsumeres, analysert i detalj, noe som begrenser muligheten til å bestemme i hvilken grad spesifikke. informasjonskilder eller innhold kan bidra til fiendtlighet.
Til tross for disse begrensningene, gir denne studien et verdifullt rammeverk for å forstå hvordan et usunt forhold til nyhetene kan fremme politisk fiendskap og antyder at oppmerksomhet kan være et nøkkelverktøy for å redusere denne fiendtligheten.
«Vårt mål er å fortsette å lære mer om problematisk nyhetsforbruk, inkludert dets årsaker og konsekvenser, samt hva som kan gjøres for å løse det,» sa McLaughlin.
Studien, «Å leve i en (mediatisert) politisk verden: oppmerksomhet, problematisk informasjonsforbruk og politisk fiendtlighet«, ble skrevet av Bryan McLaughlin, Melissa R. Gotlieb, Devin J. Mills, Michael J. Serra og Joshua Cloudy.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»