Home » Nyheter fra Ukraina: USA lover mer humanitær hjelp | Nåværende verden | DW

Nyheter fra Ukraina: USA lover mer humanitær hjelp | Nåværende verden | DW

by Russell Crowe

Det viktigste i et nøtteskall:

  • USA lover mer hjelp
  • Ukraina vurderer nytt missilforsvar
  • Den ukrainske ambassadøren Melynk må gå
  • Baerbock er misfornøyd med vestlig impotens
  • Canada sender gassturbin for Nord Stream 1-rørledningen

USAs utenriksminister Antony Blinken lovet etter G20-utenriksministermøtet på Bali «at USA vil gi nesten 368 millioner dollar i ytterligere humanitær bistand for å hjelpe de som er berørt av den brutale krigen i Russland mot Ukraina».

Siden begynnelsen av den russiske invasjonen i februar har USA, det første giverlandet, lovet mer enn 1,28 milliarder dollar i humanitær hjelp til Ukraina. Blinken oppfordret Russlands president Vladimir Putin til å «umiddelbart avslutte krigen».

Kiev vurderer et nytt missilforsvar

I følge forsvarsminister Oleksiy Reznikov trenger Ukraina et missilforsvarssystem som er forskjellig fra Israels «Iron Dome»-system. «Selv Iron Dome gir ikke 100 % beskyttelse. Iron Dome ble designet mot saktegående, lavtflygende missiler, som i sin natur produseres i garasjer. Iron Dome gir ikke beskyttelse mot kryssermissiler og ballistiske missiler,» Reznikov sa. Ukraina må utvikle et luftforsvarssystem eller anskaffe det fra sine partnere.

Redningsarbeidere finner et offer for det russiske missilangrepet i byen Chasiv Yar

18 døde i russisk bombing i Donetsk

Ifølge den siste informasjonen fra guvernøren i den øst-ukrainske regionen Donetsk, ble 15 mennesker drept og fem såret i et rakettangrep i byen Chasiv Yar. En russisk rakett traff en fem-etasjers boligbygning lørdag kveld, sa Pavlo Kyrylenko. Beboere fryktet at minst 24 mennesker fortsatt var fanget i ruinene.

Minst tre mennesker døde og åtte ble såret i russisk bombing i Donetsk. Pro-russiske separatister har på sin side anklaget den ukrainske hæren for angrep. Rapporter fra kampsoner kan vanskelig verifiseres uavhengig.

Ukraina: Donau-sidekanalen kan brukes igjen

Ifølge opplysninger fra Kiev kan varer etter tilbaketrekningen av russiske soldater fra den ukrainske slangeøya i Svartehavet igjen fraktes gjennom en sidekanal til Donau. Seiling sørvest for Odessa vil fortsette, sa den ukrainske havnemyndigheten. Med tanke på frigjøringen av Snake Island er passasjen fri, er det presisert. Mange skip ventet på å passere. I tillegg til de tre ukrainske Donau-havnene, opererer en havn fra Republikken Moldova og to rumenske havner direkte på Donau-elvemunningen. De russiske soldatene på Snake Island hadde vært mål for gjentatt ild fra den ukrainske hæren fra Donau-øyene som grenset til sidekanalen.

Ambassadør Andriy Melnyk må gå

Lørdag ble det offisielt kunngjort at den ukrainske ambassadøren Andriy Melnyk skulle forlate sin stilling i Tyskland. President Volodymyr Zelenskyj hadde tilbakekalt den 46 år gamle diplomaten, samt ukrainske ambassadører til Norge, Tsjekkia, Ungarn og India. Årsakene ble ikke gitt i dekretet utstedt av presidentens kontor i Kiev. I en videomelding refererte Selenskyj til en normal prosess på kvelden. «Dette spørsmålet om rotasjon er en del av diplomatisk praksis,» sa han uten å navngi noen av de fem ambassadørene.

Andriy Melnyk må gå av som ukrainsk ambassadør i Tyskland

Nå offisielt: Andriy Melnyk må trekke seg som ukrainsk ambassadør i Tyskland

Det er fortsatt uklart om Melnyk vil bli utnevnt til ambassadør til en annen høytstående stilling i Kiev eller andre steder etter hans oppsigelse. Den ukrainske ambassaden i Berlin nektet å kommentere dekretet. En talskvinne for det føderale utenrikskontoret sa på forespørsel: «Det føderale utenrikskontoret har ennå ikke blitt informert om avskjedigelsen av ambassadøren.»

Melnyk hadde ikke bare gjort seg bemerket som en hard kritiker av den føderale regjeringen siden starten av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Ved mange anledninger fordømte han spesielt den tyske russiske politikken. I nyere tid har imidlertid 46-åringen selv vært utsatt for massiv kritikk for sine uttalelser om den ukrainske nasjonalisten og antisemitten Stepan Bandera.

Baerbock beklager Vestens militære impotens

Forbunds utenriksminister Annalena Baerbock beklager at Vesten ikke kan gripe militært inn i krigen i Ukraina for å beskytte sivile. «For eksempel ville jeg gjerne ha lovet at vi ville garantere humanitære korridorer ut av omstridte områder i Ukraina,» sa Baerbock til nyhetsmagasinet Der Spiegel. «Men vi har ikke råd til det. Et slikt løfte må garanteres militært.»

Derfor måtte hun «være tydelig» på at det ikke ville være flyforbudssoner, la Grønn-politikeren til. «En god utenrikspolitikk handler også om å holde hodet kaldt, selv når du har et brennende hjerte,» sa Baerbock i et felles «Spiegel»-intervju med sin luxembourgske kollega Jean Asselborn. «Å måtte tåle at man ikke kan gjøre noe – det er brutaliteten i utenrikspolitikken noen ganger.» Asselborn kom med en lignende uttalelse. «Du må erkjenne krigens virkelighet, uansett hvor barbarisk den er,» sa han.

Canada sender en turbin

I mellomtiden er veien klar for levering av Siemens-turbinen til Nord Stream 1-gassrørledningen, som skal betjenes i Canada. Regjeringen i Ottawa sa at den ville gjøre et unntak fra sanksjonene mot Russland og returnere turbinen til Tyskland.

Russland hadde rettferdiggjort en kvelning av gassleveranser gjennom rørledningen blant annet med den manglende turbinen. Den føderale regjeringen hadde imidlertid påpekt at de så dette som et påskudd og så at Russland brukte gassforsyningen som et politisk våpen. Russland på sin side hadde sagt at Europas gassforsyning ville øke igjen når turbinen som ble reparert i Canada ble levert tilbake.

Infografisk kart over gassrørledninger fra Russland og Kaukasus til EU DE

Infografikk viser ruten for gassrørledninger fra Russland og Kaukasus til EU

Den kanadiske regjeringen har nå kunngjort at Siemens Canada vil få en midlertidig og tilbakekallelig tillatelse for å la reparerte Nord Stream 1-turbiner returnere til Tyskland. Uten nødvendig tilførsel av naturgass ville den tyske økonomien få store problemer og det var en risiko for at tyskerne ikke lenger kunne varme opp hjemmene sine om vinteren, sa de.

Forbrukerne må beskyttes

Forbrukervernminister Steffi Lemke (De Grønne) har kunngjort et moratorium for å kutte ut elektrisitet og gass dersom Federal Network Agency tillater energileverandører å videreføre stigende verdensmarkedspriser til forbrukerne. «På den ene siden må vi sørge for at leverandører kan opprettholde landets energiforsyning,» sa Lemke til «Bild am Sonntag».

Regninger for føderale pressekonferanser i Berlin - Steffi Lemke

Steffi Lemke, forbrukervernminister

På den annen side bør ingen være avskåret fra strøm eller gass i en krisesituasjon fordi de er for sent ute med å betale. — Og i tilfelle en krise måtte vi også bestemme oss for en annen hjelpepakke.

Ikke bekymre deg for overbelastning på skolen

Forbundspresidenten i Association for Education and Training (VBE), Udo Beckmann, frykter at skolene etter sommerferien vil bli overbelastet med et økende antall ukrainske elever. Obligatorisk opplæring for utenlandske barn begynner senest etter seks måneder.

Tyskland Mainz |  ukrainske elever på videregående skole

Utdanningsforbundet advarer om at skolene vil bli overfylte

«Dette betyr en ytterligere økning i antallet ukrainske elever på skolene, utover de 140 000 som allerede er i systemet,» sa Beckmann til Funke mediegruppe-aviser. «Denne forventede økningen kommer opp mot et utdanningssystem som har blitt betydelig svekket når det gjelder bemanning på grunn av år med økonomisk underforsyning,» sa Beckmann. «Lærerne har jobbet til det ytterste i årevis og har et akutt behov for lindring.»

haz/ack/kle/sti (dpa, rtr, afp)

Denne artikkelen vil bli fortløpende oppdatert på publiseringsdagen. Rapporter fra kampsoner kan ikke verifiseres uavhengig.

Related Videos

Leave a Comment