Selv etter standarden til en nyhetsvirksomhet hvis formuer har stupt i den digitale tidsalderen, har de siste ukene vært spesielt dystre for amerikansk journalistikk.
Store aviser som Washington Post mister journalister og redaktører, og tirsdag permitterte Los Angeles Times mer enn 20 % av nyhetsrommet. Kabelnyhetsvurderinger har stupt midt i et lite konkurransedyktig presidentkappløp. Kjente titler som Sports Illustrated, allerede en skygge av deres tidligere jeg, ble sløyd over natten.
Mens amerikanerne forbereder seg på et valgår som vil bli preget av desinformasjonskriger, AI-generert uro og en debatt om demokratiets fremtid, sliter mainstream nyhetsindustrien – en gang en de facto vaktbikkje og tilrettelegger for offentlig diskurs – med å holde seg flytende.
Smerten er spesielt uttalt på samfunnsnivå. Ifølge dataene stenger gjennomsnittlig fem lokalaviser annenhver uke Medill School ved Northwestern University, med mer enn halvparten av alle amerikanske fylker som nå kaller nyhetsørkener med begrenset tilgang til nyheter om hjembyene deres. Av 1100 offentlige og tilknyttede radiostasjoner produserer bare én av fem lokaljournalistikk.
«I en tid da Amerika uten tvil trenger mer robust nyhetsdekning enn noen gang før, er det veldig urovekkende å se økonomiske krefter organisere seg så kraftig mot tradisjonelle nyhetskilder,» sa han Andrew Heywardtidligere president for CBS News jobber med en gruppe MIT-forskere som studerer fremtiden for nyheter og informasjon.
«Det er ikke bare urovekkende,» la han til. «Det er farlig.»
Nedgangen har pågått i årevis, men et smertefullt sammenløp av utfordringer har ført til det nåværende blodbadet.
Amerikanere lider av nyhetstretthet, oversvømmet med store historier som kommende valg og kriger i Midtøsten og Ukraina. De som følger med på nyhetene henvender seg i økende grad til sosiale medier og anti-etablissementssider som eksisterer utenfor tradisjonelle organisasjoner.
Bedrifter bruker en større andel av annonsebudsjettene sine for å nå brukere på store teknologiske plattformer som Instagram og Google, som igjen har blitt mindre pålitelige til å lede leserne til tradisjonelle nyhetskilder. Twitter, nå X, mister brukere og relevans etter Elon Musks kaotiske overtakelse, da Google og Meta permitterte viktige nyhetsansatte og lederen av Instagrams Threads-app sa at den ikke ville fokusere på nyheter.
Selskapsomfattende problemstillinger hadde også en negativ innvirkning.
Økningen i strømming og synkende seertall har ført til at morselskapene til mange nyhetskanaler har strammet inn beltet. Disney, eier av ABC News, kuttet tusenvis av jobber i fjor. Med NBCUniversal som mister seere fra sin en gang formidable kabeldivisjon, NBC News sparken flere titalls ansatte denne måneden. CNN, eid av gjeldsbelastede Warner Bros. Discovery, har vært utsatt for en rekke permitteringer. Paramount, som eier CBS News, planlegger også dype kutt, ifølge en person som er kjent med diskusjonene.
New York Times, New Yorker og Boston Globe har hatt suksess med å tiltrekke digitale abonnenter, og det er noen grønne skudd blant nisjeabonnementbaserte oppstartsbedrifter som stort sett fokuserer på en enkelt bransje, som The Information for tech og The Anklets for Hollywood .
Likevel er angrepet av sørgelige overskrifter et illevarslende tegn på nyhetsbransjens bredere innsats for å skape bærekraftige forretningsmodeller.
Washington Post og Los Angeles Times så ut til å være klar for et comeback etter at hver avis ble kjøpt av en teknologikyndig milliardær, en type finansiell velgjører industrien håpet ville tilby en livline ettersom pressens inntekter avtok. Bølger av ansettelse og Pulitzer-priser i begge avisene fulgte.
Men begge tapte titalls millioner dollar i fjor. Denne måneden trakk Kevin Merida, den høyt respekterte redaktøren av Los Angeles Times, opp etter sammenstøt med avisens eier, Dr. Patrick Soon-Shiong. Så kom de omfattende oppsigelsene.
«Hvis du bryr deg om journalistikk – lokale nyheter, nasjonale nyheter, internasjonale nyheter – bør hvert varsellys blinke rødt,» Mary Louise Kelly, vert for NPRs «All Things Considered». skrev på X etter at ryktet om disse oppsigelsene spredte seg.
The Post kutter kostnader under ledelse av sin milliardæreier, Amazon-grunnlegger Jeff Bezos. Avisen ble populær under Trump-administrasjonen, men klarte ikke å utnytte abonnentveksten. Rett før nyttår meldte Posten at 240 ansatte hadde takket ja til oppkjøp.
The Baltimore Sun, Marylands største avis, går også en usikker fremtid i møte. Den ble solgt denne måneden til David D. Smith, en forretningsmann som driver den konservative Sinclair Broadcast Group. Mange Sun-journalister frykter at Smith påtvinger sine politiske interesser på en avis han nylig innrømmet at han knapt hadde lest på 40 år.
Bladverdenen var ikke immun. I forrige uke sa Sports Illustrated, en gang en titan innen sportsjournalistikk hvis forside var en ettertraktet pris for verdens største idrettsutøvere, at de permitterer mye av hele staben, og at fremtiden er i tvil. Eierne vurderer å lisensiere eiendom til nye investorer. Dager tidligere hadde Condé Nast innlemmet Pitchfork, en gang en konge av smart musikk, i magasinet GQ og sparket ansatte, inkludert sjefredaktøren.
Tirsdag gjennomførte fagorganiserte Condé Nast-arbeidere en streik og protest ved World Trade Center-hovedkvarteret. Time magazine, eid av milliardæren Marc Benioff, grunnlegger av Salesforce, begynte også å si opp ansatte denne uken.
De siste dårlige nyhetene er på en måte en fortsettelse av fjorårets. I 2023, BusinessInsider, Los Angeles Times og NPR kuttet minst 10 % av ansatte; BuzzFeeds nyhetsavdeling ble lagt ned; News Corp kuttet 1250 personer; National Geographic sparket de gjenværende forfatterne; Vox Media har bestått to sykluser av permitteringer; Vice Media begjærte seg konkurs; Popular Science la ned nettmagasinet sitt; og ESPN, Condé Nast og Yahoo Nyheter alle kutter jobber.
«En ny virkelighet har etablert seg blant tradisjonelle medier, både blant milliardær-eide trykte stawarts og blant noen av de høyprofilerte nasjonale digitale operatørene som fikk slik oppmerksomhet for et tiår siden,» sa Ken Doctor, gründer og medieanalytiker.
Nå ser informasjonsindustrien fremover mot de nye hindringene som kunstig intelligens-teknologi utgjør. Noen nyhetskanaler har uttrykt bekymring for at kunstig intelligens-algoritmer, som genererer improviserte svar på lesernes spørsmål, kan erstatte nettbaserte nyhetssider som kildene til aktuelle hendelser.
New York Times saksøker OpenAI og Microsoft for brudd på opphavsretten, og hevder at millioner av artikler publisert av Times ble brukt til å trene opp automatiserte chatbots som nå konkurrerer som informasjonsleverandører. Noen utgivere, som Axel Springer, har inngått avtaler med OpenAI for årlige betalinger i bytte for bruk av deres digitale arkiver.
Hvis det er ett lyspunkt, kan det være de lokale nyhetene.
Selv om lokale TV-stasjoner står overfor sine egne problemer – tyngre arbeidsmengder for journalister, selv om lønningene har holdt seg stille – forblir mange i bedre form enn lokale aviser, sa Heyward, den tidligere presidenten for CBS News, som nå jobber som konsulent for flere lokale. nyhetskanaler.
«Lokale TV-nyheter har mye å tilby,» sa han. – Så godt som alle markeder, uansett størrelse, har tre til fire konkurrerende redaksjoner, noe som står i sterk kontrast til lokalavisen, hvor et marked er heldig som har en. Og hvis de gjør det, er det generelt en skygge av hva det var før.»
En Gallup og Knight Foundation undersøkelse i 2022 de fant ut at amerikanere stoler mye mer på lokale nyhetskilder enn nasjonale medier. Og bare 19 % av amerikanerne beskrev deres tillit til journalister som «høy» eller «svært høy» i en Gallup-undersøkelse utgitt denne ukenen nedgang på ni poeng sammenlignet med for fire år siden.
«De kan ikke demoniseres som falske nyheter,» sa Heyward om lokale medier. «Hvis det er et ødelagt trafikklys ved Elm og Maple, vet folk om det, og det er ingen alternative fakta. Amerikanerne har vanskelig for å finne felles grunnlag, men på et lokalt marked har de det.»
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»