Home » «Norske gårdeiere skal bo og drive gårdene sine»

«Norske gårdeiere skal bo og drive gårdene sine»

by Russell Crowe

Norge er stadig mer i søkelyset som en pioner innen bygdepolitikk. De siste årene har svenske politikere rettet blikket mot Norge for å samle ideer om hvordan hele landet bør leve.

Noen viktige hendelser som for alvor styrker Norges posisjon som forbilde skjedde for rundt fem år siden. Stortingets bygdeutvalg, som la frem sin sluttmelding i januar 2017, hentet inspirasjon fra Norge. Og året før hadde SVT sendt den flotte dokumentarserien «Resten av Sverige». I denne serien ble det presentert et mørkt bilde av Sverige utenfor storbyene, som stod i kontrast til en norsk landsbygd hvor alt trives.

En vanlig forklaring i Sverige på Norges livlige landskap er at eiendomsskatten for kraftverk blir i kommunene. En annen ting som kan påpekes er at norske politikere ikke førte en så sentralisert politikk som sine svenske kolleger.

mindre oppmerksomhet i den svenske debatten har imidlertid vært rettet mot en av grunnpilarene i norsk bygdepolitikk – kravet om at eiere av landbrukseiendom skal sørge for at gården blir bebodd og brukt. Dette kalles bosted og kjøreplikt. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, forventes tvangssalg. Og disse kravene bidrar til å redusere prisene på landbrukseiendommer noen steder kraftig. I attraktive områder kan en fritidsbolig med et lite jordstykke koste betydelig mer enn hele nabogården.

Gårdsbrukskravet kan forvaltes av gårdeier ved å drive gården selv eller ved å leie jorda under emfyteutiske leiekontrakter. Men hvordan boplikten anses oppfylt kan være forskjellig fra kommune til kommune.

Noen kommuner krever at gårdeieren skal være registrert der i fem år. Noen mener derimot at boplikten kan anses oppfylt så lenge det er registrert noen på eiendommen, som ikke trenger å være eier. Sistnevnte kalles upersonlig bosted.

I Sverige ser det imidlertid ut til denne svært fremmede typen påstander etter dereguleringen på 1900-tallet. Dette til tross for at det i enkelte hus i svenske byer er en form for boplikt, gjennom leietaker-huseierforeninger som krever at den som eier en utleier skal være registrert på adressen.

Skal vi forstå hvorfor Norge har en så dynamisk kampanje, må vi se på det store bildet. Plikten til å leve og kjøre er to av hjørnesteinene i bygdepolitikken som svenske politikere i økende grad snakker om. Samtidig er dette strenge regelverket et lite påaktet aspekt ved den norske modellen på vår side av landegrensa.

Edvard Hollertz er seniorskribent ved ATL. Han er utdannet agronom og er delvis oppvokst på en fjellgård i Norge.

Related Videos

Leave a Comment