Krigen i Ukraina gir enorme overskudd til olje- og gasselskaper: Norske statseide Equinor tredoblet inntektene i andre kvartal 2022 sammenlignet med året før, fra nesten to til nesten syv milliarder amerikanske dollar.
Nå er det en strid om bruken av overskudd, en debatt som kjempes hardt, det er tross alt en førsteklasses strid om distribusjon, en strid om flere milliarder euro. Skal den heve lønningene, fylle statskassen, subsidiere strømregninger eller finansiere bistandsprosjekter?
krigsprofitør
Den polske statsministeren Mateusz Morawiecki satte fart på debatten ved å bemerke at Norge indirekte var en «krigsprofitør», en direkte hentydning til den raske økningen i profitt til norsk olje- og gassindustri siden starten av krigen.
Euronews-journalisten Hans von der Brelie spurte Berit Lindeman, den nye generalsekretæren i Den norske Helsingfors-komiteen, en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon: «Sjefen for den polske regjeringen har oppfordret Norge til å bruke olje- og gassprofitt til å hjelpe de hardest rammede landene, spesielt Ukraina. Er denne innblandingen i Norges indre anliggender eller en legitim anmodning?»
Berit Lindeman: «Det har han helt rett i: Norge tjener 60 milliarder euro ekstra på olje og gass bare i år – og likevel har Norge bare økt bistanden til Ukraina med en milliard euro. Den er vunnet på få dager. Vi tror at gitt de enorme inntektene fra olje og gass, må vi opp ante og betale mye, mye mer.»
For noen uker siden arrangerte Lindeman og andre stridskamerater protester utenfor Stortinget i Oslo, hvor hun offentlig understreket kravene sine – noe som førte til en delvis kursendring i regjeringen.
De fleste nordmenn støtter ideen om å hjelpe mennesker i nød, spesielt i Ukraina. Men det er også flere og flere stemmer som minner oss om at det er problemer også hjemme, som økende strømpriser. Bonde Marianne Rönning fra Torresvangen Gardsysteri produserer brun geitost og ber om statsstøtte:
«Hvis bedrifter og kolleger i nabolaget vårt må stenge, er det ingen som tjener på det. Staten kan ikke lene seg tilbake og se på. Den bør gå inn og gjøre noe.»
streikeforbud
Da arbeidere i olje- og gassindustrien nylig gikk ut i streik og lammet tre felt til havs med sin aksjon, brukte regjeringen i Oslo muligheten til å forby streiken – og si opp arbeidsgivere og arbeidstakere til en tvisteløsningskomité.
Totalt sett kan Norge tjene 97 milliarder dollar på fossilt brensel i år, tre ganger mer enn i fjor. Brorparten vil havne i det norske statsfondet, en stor sparekonto beregnet på å finansiere post-olje-æraen.
Registrer deg eller hjelp
Det raser nå debatt i landet om årets budsjett bør kuttes og mer penger brukes på velferds- og bistandsprogrammer i eller utenfor Norge. Den norske Helsingforskomiteen sier det er nok penger til begge.
«Gjør Norge nok for å hjelpe Ukraina sammenlignet med andre land i Europa?» spurte Euronews lederen av den norske Helsingforskomiteen.
Berit Lindeman: «Norge har det ikke dårlig, men gitt de enorme behovene, kan vi betale mye mer – det ville bare tatt en liten brøkdel av de ekstra olje- og gassinntektene.
Ny rørledning til Polen
I mellomtiden har anleggsarbeidet på den undersjøiske rørledningen mellom Norge og Polen gjenopptatt. Delvis drift av den baltiske gassrørledningen er planlagt til høsten. Rørledningen vil nå full kapasitet tidlig neste år.
Norge etterkommer allerede Europas krav om mer gass.Regjeringen i Oslo ga umiddelbart ut nye lisenser til produksjonsselskaper, hvorfor produksjonsvolumet kan økes på kort sikt. Norges solidaritet med EU-naboene og Ukraina manifesteres konkret ved at landet, rikt på råvarer, griper inn nesten umiddelbart for å erstatte i hvert fall deler av den russiske naturgassforsyningen.
Det er selvsagt ikke mulig å bytte hele den russiske naturgassforsyningen til norsk gass i løpet av noen uker eller måneder. Imidlertid forventes andre norske prosjekter å materialisere seg senere i tiåret…dette er ikke gode nyheter for klimaendringene.
EUs medlemsland samlet henter i dag rundt en fjerdedel av sin naturgassimport fra Norge, 8 % mer enn året før.
Under sitt besøk i Kiev, den ukrainske hovedstaden, lovet Norges statsminister Jonas Gahr Stoere å gi bistand på én milliard euro innen 2023, en sum som kommer i tillegg til militærhjelp og bistand og penger til gjenoppbyggingsprosjekter.
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»