Norge leder medaljeoppgjøret under vinter-OL

BEIJING – De begynner igjen.

Norge, med en befolkning på bare fem millioner, gjør sin fire år lange triumf over resten av verden.

Det overgår kanskje ikke de historiske lekene i Pyeongchang i 2018, da Norge vant 39 medaljer, åtte flere enn deres nærmeste konkurrent, Tyskland, som har 16 ganger så mange.

Men det er nærme.

Norge vant fredag ​​sin 15. gullmedalje fra lekene i Beijing, rekord for ett enkelt land under vinter-OL. Totalen plasserer den syv foran Russland (144 millioner mennesker) i den samlede medaljetabellen til fredag, og fem foran Tyskland (83 millioner mennesker) i kampen om flest medaljer.

Hans siste triumf går tilbake til skiskyting for mennmen Norge har også medaljer innen skihopp, kombinert, hurtigløp, langrenn og frikjøring.

— Vi har et sterkt lag, sa Kjetil Jansrud, alpintmesteren. «Det gjør vi alltid.»

Mer enn sterk. Norge er nå så vellykket at det er blitt vintersportens fyrtårn. Amerikanske skiløpere, både utfor og langrenn, har trent med norske utøvere på de samme fjellene og isbreene i årevis. Hvert år tar landet med seg 150 av verdens beste juniorlangrennsløpere til en leir for å lære teknikk og trene med sportens fremste trenere. Norge har inngått et samarbeid med Storbritannia for å utvikle og dele voksteknologi for langrenn.

I løpet av de siste fire årene har flere land sendt sine toppidrettsledere for å studere landets metoder – vel, de spesialistene vil dele – som fremhever det siste stadiet av elite-vintersportsgjestfrihet i Norge.

«Etter å ha sett hva Norge gjorde i Pyeongchang, fortalte jeg laget mitt at vi skal dit, og vi skal finne ut hva som skjer og hva de gjør,» sa Luke Bodensteiner, daværende atletisk direktør for US Ski and Snowboard Foreningen, det nasjonale styringsorganet for skisport.

Så den våren dro Bodensteiner og toppledere for å besøke sine konkurrenter.

Norges vilje til å tilby opplæringsprogrammer til konkurrenter kan virke merkelig, men samtidig som de ønsker å vinne, vil de også sørge for at vintersportene de vinner trives, og det vil bare skje hvis konkurransen er hard.

Bodensteiner og teamet hans forlot Norge etter en uke, overbevist om at ethvert land kunne bygge en vintersportsmaskin i norsk stil. Alt det ville ta er 30 år og en fullstendig overhaling av systemene som utvikler unge idrettsutøvere.

Han hadde også en lur mistanke om at Norge holdt sin mest verdifulle informasjon for seg selv.

Norge lå for eksempel langt foran konkurrentene når det gjaldt å utvikle de mest aerodynamiske draktene for ski. Han var den første som brukte GPS-sensorer for å hjelpe alpinløpere med å finne den raskeste linjen nedover fjellet. Langrennsskiene er pålitelig de raskeste, resultatet av endeløse testing og retesting.

Mens resten av verden trente alpinløpere som sprintere, med fokus på å bygge eksplosivitet, oppdaget norske trenere og trenere at alpint var mer som et 3000 meter løp. Så alpinløpere begynte å trene mer som langrennsløpere, tok lange sykkelturer og gjorde kreative aerobe treningskretser i treningsstudioet.

Landets forskning begynner også å bære frukter innen sommersport. I Tokyo tok nordmennene gullmedaljer i friidrett på 400m hekk og 1500m.

For Norge endret alt seg etter Calgary Games i 1988, hvor de bare vant fem medaljer, ingen av dem gull. Dette var et uakseptabelt resultat for et land der barn begynner å gå på ski og gå rundt i samme alder.

Norge, som raskt hadde forvandlet seg fra en middels økonomi bygget rundt fiske og jordbruk til en oljerik nasjon, begynte å pumpe penger inn i Olympiatoppen, organisasjonen som fører tilsyn med olympisk idrettselite.

Den har også doblet sine forpliktelser under sitt Children’s Rights in Sport-dokument, som sikrer og oppmuntrer alle barn i landet til å få tilgang til muligheter av høy kvalitet innen friidrett, med vekt på deltakelse og sosialisering i stedet for hard konkurranse.

Norges godt finansierte lokale idrettslag, som finnes i nesten alle nabolag og bygder, avholder ikke mesterskap før barna er fylt 13 år.

Dens største nasjonale skibegivenhet, Holmenkollen Skifestival, som startet i 1892, inkluderer et renn for voksne eliteløpere, men ikke for ungdom. Barn blir med i klassen når de vil, og det er ingen offisiell tid for dem. Trenere, både profesjonelle og frivillige foreldre, må gjennomgå formell opplæring.

«Det ser ut til å være mye mer vekt på å inkludere alle,» sa Atle McGrath, en 21 år gammel norsk alpinløper hvis far, Felix, konkurrerte i alpint for USA i USA. OL i 1988. «Enten du «er veldig bra eller ikke, det er stort sett den samme opplevelsen for alle.»

Jim Stray-Gundersen, en tidligere kirurg og fysiolog som er idrettsvitenskapelig rådgiver for US Ski and Snowboard Association, bodde i Norge, hvor faren vokste opp, i fem år mens han jobbet som vitenskapsmann for norske OL-utøvere. Han sa at en av landets prioriteringer er å bygge en kultur for helse og regelmessig mosjon, og dets konkurransedyktighet stammer fra det.

«Det er slik du produserer psykologisk tilfredsstillelse, sunne livsstilsvaner og fantastiske idrettsutøvere over tid, og det er i sterk kontrast til hvordan vi gjør og ikke gjør det i USA,» erklærte han.

Unge mennesker som ikke viser spesielle talenter, forblir involvert, og noen av dem blomstrer i ungdomsårene, lenge etter at barn fra mer konkurranseutsatte land har gått over til cellospilling. McGrath, for eksempel, utmerket seg ikke før han var 17.

Nordmenn har også en tendens til å nyte friluftsliv og aktiviteter, både i sommermånedene når solen skinner i nesten 22 timer, og i de lange, kalde og mørke vintrene.

Felix McGrath, som vokste opp i Vermont, sa at sønnen hans først viste tilhørighet til ski da han var 8 eller 9 år gammel og tilbrakte timer med hjemmelagde hoppbakker i forgården, selv om han fortsatte å spille fotball, baseball og langrenn. -tur på ski.

Som 14-åring tok han slalåmkjøring på alvor, men folk tok knapt hensyn til løpsresultatene hans før han var minst 16 år og gikk på en spesiell offentlig skole for alpinløpere.

«Atle har alltid vært ganske god, men han har aldri vunnet konsekvent,» sa McGrath. «Han var en sånn fyr som alltid svevde litt bak de beste barna og alltid dukket opp og jobbet hardt og ble bedre.»

Atle McGrath vant ingen medalje på disse lekene, men han viste en viss norsk ånd. Onsdag skled han forbi en port på sitt andre slalåm og stoppet kort. Men i stedet for å gå ut av kurs, tok han to skritt opp bakken, gikk rundt porten og fortsatte nedover bakken. Han krysset målstreken 12 sekunder bak lederen, men løftet likevel armene i triumf.

Det er tross alt det nordmenn gjør i OL.