Sosiale medieplattformer som drives av Meta i Norge må stanse all personlig tilpasset annonsering basert på data samlet inn om brukeratferd i tre måneder fra 4. august.
Bakgrunnen for dette er en dom fra EU-domstolen (ECJ) hvor praksisen ikke kan begrunnes ut fra gjeldende rettsforhold.
Selv om Facebook og Instagram vil fortsette å operere i landet, er personlig tilpasset annonsering, som bryter EUs databeskyttelsesforskrifter, nå midlertidig forbudt. Boten for manglende overholdelse er 1 million norske kroner (nesten 89.000 euro) per dag.
Den europeiske databeskyttelsesforordningen gjelder for de 27 EU-medlemslandene samt de tre landene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, Island, Liechtenstein og Norge.
I desember 2022 avgjorde Irish Data Protection Authority, som behandler saker som involverer teknologiselskaper med europeiske hovedkontorer i Irland, på vegne av alle 30 europeiske land at adferdsreklame fra Meta var ulovlig.
Selv om Meta har gjort noen endringer siden den gang, avgjorde EU-domstolen tidlig i juli at selskapets databehandlingspraksis for adferdsreklameinformasjon fortsatt ikke var i samsvar med EU-lovgivningen.
DE dømmekraftl av domstolen gjør det klart at «en brukers interesser og grunnleggende rettigheter» går foran interessene til et sosialt medieselskap når det gjelder «personlig tilpasset annonsering som brukes til å finansiere dets aktivitet».
I denne sammenheng kan personvernmyndighetene fatte umiddelbare vedtak med maksimal virkning på tre måneder. Datatilsynet er først ute med en slik avgjørelse etter avgjørelsen fra EUs høyeste domstol.
Forbudet gjelder både Facebook- og Instagram-plattformer og er strengt begrenset til adferdsreklame. Begge plattformene får fortsette å operere i landet.
Forbudt adferdsreklame
Som norsk autoritet på deres nettstedet forklart, forbudet er ikke ment å forby Meta å vise adferdsreklame til brukere som har samtykket til det. Formålet med forbudet er å forby ulovlig personlig tilpasset reklame.
EU-domstolen avviste det «kontraktuelle» rettsgrunnlaget som Meta påberopte seg, og som rettferdiggjorde behandlingen av personopplysninger på grunnlag av bare bruken av tjenestene.
EU-dommere påpekte at personopplysninger som samles inn, selges eller deles med Meta uten brukerens forhåndssamtykke ikke kan brukes til behandling og derfor ikke til adferdsreklame.
Facebook og Instagram kan imidlertid fortsatt behandle informasjon som en bruker frivillig har oppgitt på plattformene. Dette inkluderer en brukers biografi, plassering, kjønn, alder eller interesser hvis brukere har spesifisert disse selv.
En talsperson for Meta sa til EURACTIV at «debatten om rettsgrunnlaget har pågått en stund, og selskaper fortsetter å møte en mangel på rettssikkerhet». Videre vurderer Meta for tiden vedtaket til Datatilsynet. , og forklarer at «det er ingen umiddelbar innvirkning på [ihre] tjenester.»
Effekter
Norske myndigheter er det første landet i EØS som har innført et slikt forbud mot Meta fordi de ser det som «hastehandling». Meta kan utfordre forbudet i Oslo tingrett.
Norsk myndighet foreslår i sin nettuttalelse å ta saken til European Data Protection Board. I dette organet, der alle EUs datatilsynsmyndigheter er representert, kan det norske vedtaket forlenges utover den innledende gyldighetsperioden på tre måneder.
Den irske databeskyttelseskommisjonen har sendt alle nasjonale myndigheter til European Data Protection Board sin egen vurdering av Metas etterlevelse av EUs databeskyttelsesregler for adferdsreklame. Du har frist til 21. juli til å svare.
[Dieser Artikel wurde am 18. Juli um 15:53 Uhr geändert, um einen Kommentar von Meta aufzunehmen.]
[Bearbeitet von Luca Bertuzzi/Nathalie Weatherald]
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»