Norge: Daglig databeskyttelsesbot mot Meta fortsetter

I Norge har Meta Platforms ennå ikke lov til å bruke personopplysninger til å vise personlig tilpasset annonsering uten først å ha innhentet samtykke fra interessentene. Forbudet fra Datatilsynet i juli står fast. Det avgjorde Oslo tingrett onsdag, og avviste Metas begjæring om oppbud mot forbudet.

Kunngjøring

Siden 14. august har Meta blitt bøtelagt med én million norske kroner per dag for databeskyttelse (rundt 87 tusen euro) fordi de ignorerer forbudet og fortsetter å vurdere personopplysninger for salg av annonseplass uten samtykke. Dette betyr at Meta ikke har et rettslig grunnlag for personlig tilpasset annonsedata. Det irske datatilsynet DCP, ansvarlig for datagruppens aktiviteter i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), etablerte dette i begynnelsen av året og ila Facebook og Instagram en bot på tidligere. Saken går tilbake til en klage inngitt av den østerrikske databeskyttelsesorganisasjonen NOYB i 2018.

Metas triks med å skjule datamining som en tjeneste for interesserte brukere fungerer ikke lovlig: Selv annonsering på Facebook er ikke en tjeneste for mottakeren. Men Meta kunne i det minste gå videre fem år etter NOYB-klagen.

Selv etter den irske boten fortsatte Meta å hevde «legitime interesser» i å bruke dataene. EU-domstolen (ECJ) avviste det i juli. Meta kunngjorde da at de i fremtiden vil be om samtykke fra brukerne i det europeiske økonomiske området. Det vil være et korrekt rettslig grunnlag, men det er ennå ikke implementert. Irish Data Protection Authority (DCP) overvåker denne forsinkelsen; Etter forespørsel fra Norge rådførte DCP seg med Meta og avviste deretter et raskt forbud mot ulovlig databehandling.

Umiddelbar handling

De norske kollegene tok da et tiltak: Datatilsynet Datatilsynet brukte en klausul som åpner for å gi pålegg i inntil tre måneder i hastesaker, selv om det aktuelle selskapet er underlagt et annet EØS-datatilsyn. Som et resultat vil det norske forbudet i første omgang vare til begynnelsen av november. Dersom Meta fortsetter å ikke følge gjeldende lov og irske myndigheter ennå ikke har iverksatt noe, kan Norge henvise saken til European Data Protection Board for forlengelse.

Meta ønsker imidlertid først å innhente samtykke fra berørte brukere fra slutten av november og har bedt om midlertidig forføyning mot norske myndigheter. Straffeordren er ulovlig og myndigheten bør vente på at Meta implementerer den. Dataselskapet ønsket i utgangspunktet denne pålegget uten muntlig høring, noe retten avviste i august.

Alle argumenter ble avvist

Nå har retten avvist den midlertidige forføyningen totalt. Etter norsk lov er det ikke mulig å innhente midlertidige bøter. I stedet ville de berørte ha rikelig rettslig anledning til å forsvare seg mot bøter hvis myndigheten faktisk forsøkte å inndrive dem. Meta sier de verken har eiendeler eller materielle salg i Norge på vegne av tilsynet.

Retten viser også til at Meta juridisk kan forsvare seg mot den underliggende ordren om å slutte å vurdere personopplysninger for reklameformål uten samtykke. Men dette er ikke formålet med en hasteprosedyre for midlertidig forføyning. Skulle den opprinnelige ordren vise seg å være uakseptabel, ville Meta få tilbake alle betalte bøter og kunne også kreve erstatning for unødvendige utgifter og andre tap.

Retten forstår ikke Metas anklage om at implementering av forordningen vil føre til en begrensning av Facebook og Instagrams tjenester i Norge, noe som vil føre til skade på omdømmet. Hvis noe, vil det å følge offisielle ordre forbedre Metas rykte.

– Vi er veldig fornøyd med rettens avgjørelse. svarte daglig leder fra norsk datatilsyn, Line Coll, «Dette er en stor seier for folks rettigheter til databeskyttelse.» Meta vil måtte refundere institusjonen 235 200 kroner i saksbehandlingskostnader (så mye som 20 000 euro). Oslo tingretts avgjørelse er nummerert 23-114365TVI-TOSL/08 og 23-114359TVI-TOSL/08.

(ds)