Storbritannia har kommet til enighet med Norge og EU om hvordan de skal dele fiskebestandene i Nordsjøen neste år.
Mens fiskerigrupper har ønsket avtalen velkommen, sier sjefene for fangstsektoren at den ikke gjør noe for å løse problemer knyttet til tilgang til norske torskerike farvann etter at bilaterale samtaler i vår mellom London og Oslo om å bli enige om gjensidige rettigheter i år har mislyktes.
Ministrene sier de «forblir optimistiske» en avtale med Norge og Færøyene for 2022 kan nås før 1. januar.
Kunngjøringen av en trilateral avtale mellom Storbritannia, Brussel og Norge om fangstbegrensninger betyr at alle tre vet hvilken andel – kjent som den totale tillatte fangsten – av seks felles forvaltede fiskebestander de kan hente fra Nordsjøen i 2022.
Den britiske regjeringen har sagt at de avtalte fangstnivåene vil gi estimerte muligheter på rundt 190 millioner pund for fiskeindustrien, basert på historiske landingspriser, og sa at de vil gi sikkerhet i det nye året.
Avtalen vil føre til fornyelse av Storbritannias torskekvote, med hyse opp 5 %, sild opp en femtedel, mens hvitting vil øke med en fjerdedel fra 2021-tildelingen.
Rødspette vil imidlertid se en reduksjon på 12 % i tillatte fangster og sei vil gå ned 24 % fra i fjor.
Bransjeinnsidere har sagt at den britiske andelen for rødspette er så stor at reduksjonen neppe vil ha en skadelig økonomisk innvirkning.
Fiskeriminister Victoria Prentis sa: «Vi er sikre på at denne avtalen har oppnådd en balanse som vil være til nytte for både fiskerinæringen vår og sikre at havmiljøet vårt er sunt og levedyktig lenge inn i fremtiden.»
Scottish Fishermen’s Federation sa at Storbritannia opplevde fordelen etter Brexit ved å «være ved forhandlingsbordet i sin egen rett» når det kom til å avtale fangstgrenser på «noen av Skottlands viktigste handelsaksjer».
En talsperson for organisasjonen sa at med bestandsforvaltningsavtalen er tiden inne for å «gå videre med bilaterale diskusjoner med våre nabokyststater om fiskemuligheter og hvordan man får tilgang for året som kommer».
Jane Sandell, administrerende direktør i UK Fisheries, sa at trepartsavtalen ikke vil løse problemet med manglende tilgang til norske farvann.
UK Fisheries ble tvunget til å stenge ned sin superfisher Kirkella – som tidligere fanget rundt 10 % av all fisk som ble solgt i britiske chipsbutikker – etter at fiskesamtalene med Norge etter Brexit mislyktes i april om gjensidig tilgang til hverandres farvann i 2021.
I henhold til en avtale som ble gjort mens Storbritannia var medlem av EU, hadde Kirkella fått tilgang til kvoter fra Færøyene, Grønland og Norge for å skaffe hyse og potetgull til hjemmefrityrkokere.
Sandell fortalte PA-nyhetsbyrået at uten bilaterale avtaler på plass, har britiske fiskerier mistet 60 % av virksomheten.
«Hele denne trilaterale avtalen fastsetter kvoter, så det er bra at det er en avtale, men når det gjelder faktiske fiskemuligheter, bringer den oss ingen vei,» sa han.
«Vi har 40 % av fiskemulighetene i år sammenlignet med i fjor.»
På spørsmål om den lavkonjunkturen hadde en innvirkning på antall ansatte, la han til: «Absolutt, selvfølgelig.
«Vi prøver å sørge for at vi kan beholde så mange mennesker som mulig, men det fungerer bare ikke, gjør det?»
Fiskeriministeren sa i en oppdatering til parlamentarikerne fredag at årlige forhandlinger med Norge og Færøyene er «i gang».
Prentis la til: «Vi fortsetter å diskutere mulig utveksling av fiskemuligheter med Norge og Frøerøyene.
«Hvis det er avtaler som skal oppnås, som vi fortsatt er optimistiske med, håper vi å avslutte dem i løpet av de kommende ukene.»
«Gamer. Introvert. Problemløser. Skaper. Tenker. Livslang matevangelist. Alkoholadvokat.»