NI 2024-politikk: streiker, valg og avtale med Stormont?

Selv om Nord-Irland ikke hadde en maktdelingsregjering gjennom hele 2023, var det fortsatt mange minneverdige politiske øyeblikk.

Og 2024 lover å bli preget av mange flere vendinger for Stormont-politikken.

Vil Det demokratiske unionistpartiet (DUP) avslutte sin boikott av delegering? Eller kan blindveien fortsette til velgerne går til valgurnene i et Westminster-valg?

Her er en titt på nøkkelområdene du bør se i 2024.

Partiet protesterer mot handelskontroller mellom Nord-Irland og Storbritannia etter Brexit.

Hun mener at bestemmelsene i Nord-Irland-protokollen reduserer regionens plass innenfor det britiske indre marked.

En ny avtale kalt Windsor Framework ble avtalt i 2023 mellom den britiske regjeringen og EU i et forsøk på å løse bekymringene rundt protokollen.

DUP sa at dette ikke gikk langt nok, og i flere måneder har partiet vært i samtaler med regjeringen for å sikre ytterligere endringer.

Chris Heaton-Harris foreslo også en finanspakke på 3,3 milliarder pund for Nord-Irland, avhengig av en restaurering av de delegerte institusjonene i Stormont.

Han sa at det var «på tide å [the DUP] ta visse avgjørelser.

Men DUP-leder Sir Jeffrey Donaldson benektet at samtalene var over og sa at det ville være «en ny runde med møter» like etter jul.

18. januar vil tusenvis av offentlig ansatte – inkludert embetsmenn, helse- og utdanningsansatte – gå til streik i Nord-Irland for å protestere mot deres lønn og arbeidsforhold.

Heaton-Harris har vært under press for å takle konflikten i fravær av en Stormont-leder.

Men han hevdet at det var en sak for lokale ministre, og tilbød 584 millioner pund for å avgjøre lønnskrav som en del av finanspakken på 3,3 milliarder pund hvis Stormont kom tilbake.

Streiken kan også øke presset på DUP for å avslutte sin fastlåste situasjon med maktdeling.

Sir Jeffrey sa at regjeringens nåværende tilbud ikke ga et «sterkt grunnlag» og ikke inkluderer «det tilbakevendende aspektet av offentlig sektors lønnsfordeling» for neste Stormont-budsjett.

Streiken faller sammen med den lovgivende fristen for å gjenopprette Stormont-maktdelingsregjeringen.

Hvis ingen leder er dannet innen 18. januar, har Nord-Irlands sekretær en juridisk plikt til å utlyse et tidlig parlamentsvalg.

Han indikerte at han kunne gjøre det igjen, og sa i nyttårsmeldingen at han «ikke ser på denne datoen som et mål.»

I stedet for en forsamlingsmåling vil Stormont-partiene allerede forberede seg på et valg i Westminster som forventes å finne sted på et tidspunkt i 2024.

Nord-irske politikere vil uten tvil også følge nøye med på meningsmålinger i nabojurisdiksjoner – og over Atlanterhavet.

Disse inkluderer velgere i republikken Irland som skal delta i lokalstyre- og Europaparlamentsvalg i juni, mens det amerikanske presidentvalget finner sted i november.

Hvis DUP vender tilbake til maktdeling i Stormont, forventes Sinn Féins visepresident Michelle O'Neill å fungere som første minister.

Dette vil være første gang en irsk nasjonalist har hatt en stilling i Northern Ireland Executive.

Men det irske republikanske partiet kan ikke ta på seg denne rollen uten at DUP, det største fagforeningspartiet, nominerer visestatsministerens stilling.

Til tross for deres forskjellige navn, har statsministeren og visestatsministeren de samme maktene og ansvaret.

Og på grunn av deres forente natur, kan den ene ikke være i embetet uten den andre.

Hvis det ikke kommer tilbake en delegert regjering i år, vil det reise spørsmålet for noen: hva er alternativet?

I fjor satte Heaton-Harris et budsjett for Stormont i fravær av lokale ministre, og tvang ikke-valgte embetsmenn til å foreta betydelige kutt.

Dette utgiftspresset kan lette av finansplanen på 3,3 milliarder pund som ble foreslått av regjeringen forrige måned.

Men pengene tilbys bare hvis strømdelingen med Stormont gjenopprettes.

Heaton-Harris sa at regjeringen «ikke bare ville stå passivt» og la offentlige tjenester avta, men at «det må være en grense for hvor langt den britiske regjeringen kan gå uten en leder på plass.»

I sin nyttårsmelding sa han at regjeringen ville støtte Stormont-tjenestemenn i «stabilisering av finanser og offentlige tjenester gjennom et bærekraftig budsjett» hvis en leder ikke ble gjeninnsatt.

Lovverket, som trådte i kraft i september, gir betinget amnesti til de som er anklaget for drap under Nord-Irlands flere tiår lange konflikt.

Det vil også sette en stopper for ytterligere rettssaker og undersøkelser under Troubles-æraen.

Ofre og overlevende har også tatt rettslige skritt til High Court i Belfast for å motsette seg lovgivningen.

Kritikere har hevdet at loven fjerner tilgang til rettferdighet, men den britiske regjeringen har hevdet at det er et forsøk på å trekke en linje under tidligere hendelser.