Naturens milde middel for et sunt hjerte

Nesten 19 millioner mennesker dør over hele verden hvert år av hjerteinfarkt, slag, arterielle blodpropper og mer. Disse manifestasjonene av kardiovaskulær sykdom (CVD) skyldes hovedsakelig åreforkalkning eller stivning av arteriene. Aterosklerose er anerkjent som en livsstilsforstyrrelse og et sunt kosthold kan bidra til å forhindre det.

Å inkludere fersk frukt og grønnsaker i kostholdet er en måte å øke deres ernæringsmessige og ikke-ernæringsmessige fordeler. En fersk studie i tidsskriftet Næringsstoffer samlet data fra flere studier og kliniske studier for å undersøke effekten av fenoliske forbindelser funnet i kirsebær og bær på kardiovaskulær helse.

Ha det: Fenoliske forbindelser fra kirsebær og bær for behandling av kroniske sykdommer og kardiovaskulær risikoreduksjon. Bildekreditt: Oleksandra Naumenko/Shutterstock

Aterosklerose er av multifaktoriell opprinnelse. Dens flere risikofaktorer inkluderer høye kolesterolnivåer, inflammatorisk stress, oksidativt stress, røyking, alder, hypertensjon, dyslipidemi, diabetes mellitus og genetiske faktorer. Usunn atferd som røyking, en stillesittende livsstil eller et kosthold av dårlig kvalitet er assosiert med hjerte- og karsykdommer.

Risikoen for hjerte- og karsykdommer er også høyere hos personer med overvekt, høyt blodsukker, kolesterol og høyt blodtrykk. Den felles risikofaktoren for begge er en usunn livsstil.

Globalt koster behandling av hjerte- og karsykdommer mer enn 900 milliarder dollar, ifølge statistikk fra 2015, og byrden øker for tiden på grunn av den nåværende økningen i type 2-diabetes og hypertensjon. I sin tur fremhever dette behovet for livsstilsendringer for å forebygge hjerte- og karsykdommer.

Fenoler i kirsebær og bær

Kirsebær og mange bær er røde, inneholder flere næringsstoffer, har lite fett og gir fiber. De inneholder også en mengde forbindelser, inkludert mange fenoler, som påvirker biologiske prosesser i menneskekroppen. Disse bioaktive forbindelsene inkluderer flavonoider, stilbener som resveratrol, og de fenoliske hydroksykanel- og hydroksybenzosyrene.

Bærene inneholder flavonoider som antocyaniner som gjør frukten rød. Disse forbindelsene reduserer oksidativt stress og motvirker inflammatorisk aktivitet. De produserer også vasodilatasjon, reduserer blodsukkernivået, forebygger kreft og har antimikrobiell aktivitet.

Kirsebær og bær kan inneholde 200 til 300 mg polyfenoler per 100 g frisk frukt. Disse er dermed på høyde med sjokolade, tørkede erter, andre belgfrukter og frokostblandinger. Et sunt kosthold rikt på frukt og grønnsaker gir omtrent ett gram polyfenoler per dag.

Hydroksybenzosyre og gallussyre er rikelig i søte kirsebær, bjørnebær, blåbær og bringebær. Flavonoider som finnes i bær og kirsebær, søte eller syrlige, så vel som mange andre bær, inkluderer metabolittene catechin, epicatechin og quercetin. Tanninnivået er også høyt i mange bær.

Tidligere forskning antydet at hvis disse fruktene ble spist regelmessig, kunne disse effektene forhindre eller motvirke betennelse og oksidativt stress. Resultatene inkluderer lavere blodtrykk, forbedret kolesterolnivå og bedre endotelfunksjon.

Den nåværende studien hadde som mål å fastslå verdien av bær og kirsebær for forebygging av hjerte- og karsykdommer. Utfordringen var å bruke all tilgjengelig bevis og om mulig komme frem til de beste dosene.

Hva viste studien?

Forskere fant at å spise bær og kirsebær hos overvektige rotter fikk blodårene til å slappe av, og senke blodtrykket. Dette ble ledsaget av endotelbeskyttelse via en reduksjon i serumendotelin, selv om dette utløste produksjonen av mer nitrogenoksid, en potent vasodilator. Det reduserte også oksidativ skade på endotelet, og forhindret betennelse som kan forårsake aterosklerose.

Disse effektene kan skyldes de bioaktive stoffene i disse fruktene, for eksempel quercetin, ferulinsyre, koffeinsyre og gallussyre.

Forbedret mikrovaskulær funksjon kan følge høyere inntak av bær og kirsebær, da de er naturlige hemmere av det angiotensinkonverterende enzymet (ACEI). Dermed kan deres regelmessige forbruk bidra til å unngå eller redusere bruken av syntetiske ACE-er og deres uønskede effekter.

Regelmessig inntak av bær og kirsebær reduserte også betennelsesmarkører. I tillegg har risikoen for overvekt, og dermed indirekte for hjerte- og karsykdommer, gått ned. Lipidmarkører ble også bedre med inntak av kirsebær og bær. Dette kan skyldes at antocyaniner hemmer kolesterolsyntesen og kolesterylesteroverføringsproteinet som flytter kolesterol til aterosklerotiske plakk.

Forskere fant også at frysetørket fruktpulver er en «praktisk, konsentrert kilde til næringsstoffer og fytokjemikalier» uten tap av smak, farge eller næring. Denne oppdagelsen oppmuntrer til bruken av disse kraftige fruktene hele året ved å forbedre holdbarheten deres samtidig som de lar den biologiske nytten være intakt.

Folk som regelmessig spiser kirsebær og bær har også høyere antioksidantkapasitet, og motstår skader forårsaket av konstant produksjon av oksidative molekyler under vanlig metabolisme og betennelse. Kombinert med reduksjon i blodtrykket er resultatet en markant reduksjon i kardiometabolsk risiko. Disse effektene er spesielt uttalt hos personer som allerede har dårlig helse.

Den optimale dosen er fortsatt uklar, selv om tidligere forskere har foreslått opptil 25 000 mg hos mus. Denne dosen er spesifikk for dyrestudier og kan ikke overføres direkte til mennesker.

Opptil to kopper av disse fruktene er trygge å spise daglig. Interessant nok tilsvarer denne dosen 50 g blåbær, som er i tråd med Verdens helseorganisasjons (WHO) anbefaling om 400 g frukt og grønnsaker per dag.

Konklusjoner

Til tross for markante variasjoner i type og tilgjengelighet av ulike typer frukt som ble konsumert, var effektene på risikoen for hjerte- og karsykdommer klart gunstige. Type preparat, f.eks. fruktjuice eller frysetørkede preparater, var også relevant for å bestemme sammensetningen av de bioaktive forbindelsene.

Etterforskere bekrefter at disse fruktene virkelig er verdifulle for forebygging av hjerte- og karsykdommer. Fremtidig forskning er avgjørende for å forstå hvordan og hvorfor dette skjer. Det viktigste er at folkehelseforskere bør oversette funnene til kostholds- og folkehelseretningslinjer for å øke fruktforbruket som en del av et sunt kosthold designet for å håndtere hjerte- og karsykdommer.