NÅ: Sterk appell fra FN til verdens regjeringer

NÅ: Sterk appell fra FN til verdens regjeringer

Sjansene for å nå 1,5 grader celsius-målet under Parisavtalen minker.

Samtidig vurderes effekten av global oppvarming å være mer alvorlig enn tidligere antatt.

– Jeg gruer meg, det går fortere og fortere, forteller Tom Arnbom, arktisk- og havekspert i WWF, til SVT Nyheter.

Skyld på verdensledere

Sveriges største klimaprofil, aktivisten Greta Thunberg, kutter ikke ordene etter dagens kunngjøring.

I et intervju med AFP anklager han verdensledere for «svik».

– Det at maktmennene fortsatt på en eller annen måte lever i fornektelse og aktivt beveger seg i feil retning. Etter hvert vil det bli sett på og forstått som det enestående forræderi det er. Det er bare et spørsmål om tid, sier han til nyhetsbyrået.

Lag en ny forespørsel

FNs generalsekretær António Guterres reagerte også på den nye rapporten.

– Vinduet for å skape en bærekraftig fremtid for alle lukkes raskt, ifølge BBC.

FN-sjefen ønsker nå drastiske tiltak for å oppfylle klimamålene.

Han foreslår at land rundt om i verden bør gå gjennom planene sine for å oppnå netto-nullutslipp med minst ti år.

Sveriges mål

Antall land med nasjonal lovgivning eller retningslinjer for å oppnå netto nullutslipp har økt jevnt de siste årene.

For eksempel har Sverige fastsatt at klimagassutslippene skal være null senest i 2045 for i ettertid å oppnå negative utslipp.

Et mål som kanskje må endres dersom FN bestemmer seg.

– Klimakatastrofebomben tikker. Men vi har kunnskap og ressurser til å håndtere krisen. Vi må handle nå, understreker António Guterres i et Twitter-innlegg.

Regjeringen er kritisert

Den svenske regjeringen er blitt anklaget for å føre en politikk som fører til økte utslipp i Sverige.

Ifølge beregninger fra organisasjonene Klimatkollen, WWF, Our Children’s Climate, ClimateView og Nature Conservation Society vil regjeringens partipolitikk øke Sveriges utslipp med ti prosent i løpet av inneværende periode.

Nesten hele økningen skyldes ambisjonen om å minimere reduksjonsplikten.

– Med endringene i reduksjonsplikten som SD, KD og M akter å gjøre, er det anslått at utslippene vil øke med 23-24 millioner tonn. Beregningen er basert på standpunktene til reduksjonsplikten som partiene gikk til valg på, understreker WWF i en melding.

Presenterer «en ambisiøs reformagenda»

Regjeringen sier på sin side at de jobber med å «gi en ny start på svensk klima- og miljøpolitikk».

I november 2022 avduket regjeringen et «ambisiøst fem-trinns reformprogram» for å «seriøst redusere utslipp».

Som regjeringen skriver:

– Fossilfri og planbar strøm. Regjeringen forventer at elektrisitetsbehovet skal være på minst 300 terawattimer i 2045, dobbelt så mye som i dag. Det betyr at det vil være behov for ny atomenergi, som igjen krever en endring i energipolitikken. Miljølovens forbud mot nye reaktorer på nye steder og mot mer enn ti reaktorer i drift samtidig oppheves. Det energipolitiske målet er endret fra 100 % fornybart til 100 % fossilfritt. Forutsetningene for kjernekraft styrkes gjennom statlige kredittgarantier. Autorisasjonsprosedyrer forkortes og administrative hurtigfelt innføres.

– Bærekraftig transport. Det skal investeres i en utvidet ladeinfrastruktur for elektrisk transport. Tilgangen på bærekraftig biodrivstoff må øke. Det trange tilbudet var en hovedårsak til at drivstoffprisene steg så kraftig da rabattkravet ble økt. Produksjonen av fossilfritt elektrisk brensel må startes, for å komplementere biodrivstoff.

– Grønn industri. Skal vi takle klimaendringene, må industrien endres. Det er ikke nok å stoppe utslippene: vi må oppnå negative utslipp. En viktig del er fangst og lagring av karbondioksid fra biomasseforbrenning. I 2022-budsjettet som opposisjonen la fram den gang ble ambisjonen mye styrket for det, og regjeringen vil fortsatt ha høye ambisjoner. Regjeringen ønsker også å gjøre det enklere for CCS å fange fossilt karbondioksid som ikke kan unnslippes, for eksempel fra sementproduksjon.

– Mer effektive autorisasjonsprosesser og miljøtillatelser. Tillatelsesprosesser må ikke hindre bedrifters klimaomstilling. Det legges til en henvendelse for å forenkle gjennomgangen av miljøtillatelsen etter miljøloven og gjøre den mer forutsigbar. Det skal inn en ny standard i miljøloven, som innebærer å begrense antall myndigheter som kan være motparter i en tillatelsessak.

– Internasjonal innsats og klimabistand. Klimabistand til fattigere land med økende klimaavtrykk er nødvendig og må rettes inn for å gi sterke insentiver for flere til å prioritere klimaarbeid. Klimabistanden må derfor økes og samtidig må Sveriges satsing på internasjonale klimainvesteringer styrkes i henhold til artikkel seks i Parisavtalen. Eksport av klimanøytrale varer og tjenester kan også ha stor betydning for å redusere forbruksutslipp. Svensk eksport må ha forutsetninger for å vokse.

Foto: FN

Tekst: Redaksjonen