«Illevarslende«.»Fryktelig«.
Jeg har lest sjokkerte reaksjoner på opplysningene om at leder av Botkyrka kommunestyre, Ebba Östlin (S), ble stemt inn som et kupp, blant annet av personer med tilknytning til kriminelle gjenger.
Det er ingen liten bragd om folkevalgte i Botkyrka må godkjennes av underverdenen for å bli sittende. Det gjenstår mye å undersøke før vi kan fastslå hva som har skjedd. Hvis det stemmer at den mest ansvarlige for demokratiet i en kommune med omtrent samme befolkning som Sundsvall, og også mindre enn to mil fra Riksdagen, kan bli skutt av folk med kriminelle interesser, hva sier det oss om Sverige? ?
Kupp med moderate i Botkyrka
For noen år siden, i 2016, anmeldte jeg et annet politisk kupp som startet bare meter fra stedet hvor tillitsavstemningen til S, Hallunda Folkets Hus fant sted lørdag. Den gangen var det ikke en leder S som ble styrtet, men opposisjonsrådet av moderate i Botkyrka. Erstattet av en mann som satt i styret for en syrisk-ortodoks kirke. 150 kirkemedlemmer og pårørende kom til årsmøtet da i chartrede busser og under avstemningen fikk de veiledning om hvordan de skulle stemme. En rask snarvei inn i kommunepolitikken, hjertet av det svenske demokratiet.
Korrupsjonen kan spores tilbake fra rådhuset til et kjøpesenter overtatt av kriminelle gjenger
I Botkyrka kunne korrupsjonen spores fra rådhuset, til et kjøpesenter som kriminelle gjenger hadde overtatt i Norsborg, 800 meter fra Hallunda Folkets Hus. Senteret var da eid av folk med tilknytning til innflytelsesrike lokale kirker, opp til rådhuset gjennom kuppet i årsmøtet til M. Mammon, troen, makten.
Botkyrka kommunes eksterne revisjon av ABFs fritidssentre viste i fjor at personer som er dømt for alvorlig kriminalitet jobbet med ungdom, og medlemmer med tilknytning til et kriminelt nettverk ble igjen i lokalene, hvor det ble funnet narkotika. Kommunen stengte da fritidsanleggene og det oppsto en intern konflikt, en maktkamp som vi ser utfallet av i dag.
Kommunens valgbusser ble påtent
En ting er sikkert. Kriminelle nettverk vil aldri nøye seg med bare å overvåke én blokk. Hvis gjenger får styrke i et sårbart område, kontrollere et nedslitt kjøpesenter eller fornøyelsespark, er det naturlig at de før eller siden tar steget til å prøve å påvirke politikken.
Da jeg anmeldte gjengkriminalitet og korrupsjon i Botkyrka i 2016, fikk jeg en epost fra kommunens pressevakt som ønsket å skrive et innlegg som svar på anmeldelsen: «Bildet av Hallunda og Norsborg er ofte veldig enkelt. Virkeligheten er mer nyansert, med mange innbyggere som elsker og bryr seg om stedet sitt, men ser også kriminalitet og andre problemer i området”, heter det blant annet i innlegget signert Ebba Östlin og lederen av Botkyrka politiområde.
At flertallet av Botkyrka-beboerne elsker stedet sitt og bryr seg om det er egentlig en selvfølge. Det er gjengenes fremgang, truslene mot demokratiet, som aldri bør tas for gitt. At stemmebussene til Botkyrka ble satt i brann kort tid før de begynte å bli sjøsatt for førtidsstemming. Valgdeltakelsen var den laveste på 50 år. Dette bør gjennomgås, ikke nyanseres.
«Middelklassen har sett bort»
En av grunnene til at jeg har brukt så mye tid på å gjennomgå og rapportere om hvordan gjenger har påvirket sårbare områder, er fordi jeg vet at det er så mange innbyggere som elsker området sitt og fortjener bedre. De fortjener å ikke ha et senter kontrollert av gjenger, de fortjener rekreasjonssentre der barn ikke rekrutteres til underverdenen, offentlige boliger hvor interessene til kriminelle nettverk ikke råder.
I 2019 møtte jeg innbyggere i Stockholms middelklassebydeler som innså at forbrytelsen de tidligere hadde sporet på avstand nå begynte å påvirke dem også. En respondent sa at middelklassen «vendte seg bort fra folk i forstedene i lang tid, så bort», i den tro at volden ville forbli i utsatte områder. Men gjengene stoppet ikke der.
Det innbyggerne i millionprogrammene har vært plaget med i lang tid, er nå hele krisen i Sverige. Og kriminaliteten som ikke stopper på gaten, finner før eller siden veien inn i politikkens vakreste rom.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»