Ministre fra rundt 60 land diskuterer inneslutning av plastavfall
Plastavfall er et stort miljøproblem
©AFP
I forkant av FN-forhandlinger om en internasjonal avtale for å dempe strømmen av plastavfall, diskuterte ministre og andre myndighetspersoner fra rundt 60 land løsninger i Paris. Den franske utenriksministeren for miljø, Bérangère Couillard, sa lørdag kveld at diskusjonene fokuserte på produksjon, avhending og resirkulering av plast og farene ved mikroplast. De snakket også om å hjelpe utviklingsland med å håndtere plastavfall.
Frankrike hadde organisert møtet for å sette mer fart på forhandlingene om en plastavtale, som starter mandag. Forbundsmiljøminister Steffi Lemke (De Grønne) deltok også i konsultasjonene.
«Vi må være forsiktige med at spørsmålet om resirkulering ikke erstatter debatten om reduksjon av plastproduksjon», advarte den franske ministeren for økologisk overgang Christophe Béchu. «Hvis vi øker gjenvinningsgraden, men samtidig øker produksjonen, utsetter vi løsningen av problemet. Så først reduserer vi, for det andre øker vi gjenvinningsgraden.»
Denne posisjonen er representert av den såkalte High Ambition Coalition to End Plastic Pollution. Alliansen, ledet av Rwanda og Norge, omfatter 56 land, inkludert Tyskland og EU samt Canada og Chile. Siden fredag har Japan, Gabon og Mauritius blitt med. Land som USA, Kina og India, derimot, prioriterer bedre deponering og resirkulering av plastavfall.
I fjor lovet 175 nasjoner å bli enige om en juridisk bindende FN-traktat mot plastforurensning i miljøet og hav innen 2024. Forhandlingene i Paris er planlagt til mandag til fredag. Forbud mot engangsplastprodukter og anvendelse av prinsippet om at forurenser betaler er under diskusjon.
Global plastproduksjon har doblet seg i løpet av de siste 20 årene. Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) ble det produsert rundt 460 millioner tonn plast i 2019. To tredjedeler av denne mengden kastes etter en eller noen få bruk. Bare ti prosent resirkuleres.
Millioner av tonn plast havner i miljøet og i havet, ofte i form av mikroskopiske partikler. Denne såkalte mikroplasten kan ikke bare gå inn i fordøyelseskanalen, men også i blodet til levende vesener.
Plastproduksjon bidrar også til klimaendringer. I 2019 forårsaket det 1,8 milliarder tonn klimagasser og dermed minst 3,4 % av klimaskadelige gasser på verdensbasis.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»