Handelsbarrierer verden over blir stadig vanskeligere for internasjonalt aktive tyske selskaper, og derfor investerer de mindre i utlandet. Dette er fra den pågående undersøkelsen»Blir internasjonalav det tyske handels- og industrikammeret (DIHK), hvor 2400 selskaper deltok.
I underkant av annenhver tysk industribedrift ønsker fortsatt å investere i utlandet i krisetider – den laveste prosentandelen på 14 år. 1800 bedrifter ble intervjuet.
«Vi ser helt klart en trist trend mot mer proteksjonisme her,» sier Volker Treier, leder for utenrikshandel i DIHK. «Dette rammer den globalt aktive tyske økonomien spesielt hardt og forhindrer en eksportboom i inneværende år.»
Handelsbarrierene har økt siden Donald Trumps presidentperiode
Siden Donald Trump, som president i USA, satte i gang en stadig mer proteksjonistisk utenrikshandelspolitikk, har undersøkelsen registrert en kontinuerlig økning i hindringer for internasjonal handel. Det eneste unntaket var koronakriseåret 2021. Før 2017 hadde gjennomsnittlig 35 % av tyske bedrifter opplevd økte handelshindringer. Dette var fortsatt håndterbart for de fleste bedrifter. Siden 2017 har verdiene vært rundt 50 prosent eller enda høyere.
Barrierene er ganske forskjellige: Nesten halvparten av bedriftene (47 %) oppgir lokale sertifiseringskrav som en nøkkelbarriere i internasjonal handel. Noen land krever ytterligere testing fra utenlandske selskaper. Videre, for 42 % av selskapene, øker økningen i sikkerhetskrav de økonomiske og tidsmessige utgiftene til internasjonale aktiviteter. En femtedel (19 prosent) av gründerne ser seg også diskriminert av forskrifter om lokalt innhold, eller av spesifikasjoner som pålegger produksjon i deres eget land og er til ulempe for utenlandske leverandører, slik som US Inflation Reduction Act.
«Tyske selskaper står overfor økende proteksjonisme og tøffe nye sanksjonsregimer.»
En av to selskaper føler effekten av russiske sanksjoner
Sanksjoner mot Russland og Hviterussland fra EU og andre land, samt motsanksjoner i forbindelse med russekrigen i Ukraina, utgjør utfordringer for berørte selskaper. Mer enn én av to selskaper (57 %) sier de har møtt en ekstra hindring i sin internasjonale virksomhet det siste året, spesielt på grunn av sanksjoner, hovedsakelig i forretninger med Russland. I 2022 var denne verdien fortsatt 24 %.
«Vår undersøkelse bekrefter den nye virkeligheten vi har å gjøre med fra angrepskrigen», kommenterer Volker Treier utviklingen. «Tyske selskaper står overfor økende proteksjonisme, tøffe nye sanksjonsregimer med høye etterlevelseskostnader og en stadig mer fragmentert forretningsverden. Konkret betyr dette at tilgang til utenlandske markeder blir en stadig større utfordring for dem”.
Ytterligere hindring for loven om due diligence i forsyningskjeden
I tillegg til handelsbarrierer i målmarkeder, gjør byråkratiske krav i Tyskland internasjonal virksomhet stadig vanskeligere for tyske selskaper. For eksempel fungerer Supply Chain Due Diligence Act (LkSG), som trådte i kraft 1. januar 2023, som en viktig ytterligere handelsbarriere, ifølge Treier: «Det blir spesielt absurd når selv selskaper som ikke bør bli påvirket av loven føler seg tvunget til proaktivt å trekke seg tilbake fra visse markeder. Dette har fatale konsekvenser, spesielt nå som, på grunn av den større frikoblingen av den globale økonomien, er det politisk og økonomisk viktig å diversifisere markeder, dvs. en bredere spredning av risiko fra selskaper.»
I undersøkelsen sier syv prosent av bedrifter med opptil 3000 ansatte at de må trekke seg fra markeder på grunn av LkSG for å minimere menneskerettigheter og miljørisiko, og én av tre bedrifter frykter også tap av leverandører, selv om det ifølge den nåværende staten ikke omfattet av loven.
Bedre forretningsutsikter i USA
Vedvarende barrierer har en negativ innvirkning på den globale virksomheten til tyske selskaper. Nesten én av fire selskaper (24 %) forventer at deres utenlandske virksomhet vil forverres i år, bare 15 % forventer en forbedring. Når man ser på land og regioner, presterer USA fortsatt best, med 34 % av respondentene som forventer bedre forretninger her i 2023. I motsetning til dette er bare 3 % av selskapene i Russland, 8 % i Storbritannia og 17 % i Asia-Stillehavsområdet tidligere. Kina (i Kina 21%) rapporterer om optimistiske forretningsutsikter.
«DIHK forventer derfor en reell eksportvekst på 2,5 % i 2023.»
I DIHKs bedriftsundersøkelse tidlig i 2023 fortsatte bedriftenes eksportforventninger å være beskjedne. «DIHK forventer derfor en reell eksportvekst på 2,5 prosent i 2023. Dette er ett prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for 2010-tallet,» rangerer Volker Treier i undersøkelsens resultater.
Mer oppmerksomhet til EU-land som salgsmarked
For å motvirke den negative trenden og tilpasse seg den endrede geopolitiske situasjonen planlegger én av to selskaper (51 prosent) å åpne nye markeder. Fokuset her er hovedsakelig på EUs indre marked (eurosonen 74 %, andre EU-land inkludert Sveits og Norge 47 %). Nesten én av tre selskaper (29 %) er avhengige av Asia-Stillehavsregionen for å redusere sin avhengighet av Kina, for eksempel, eller for å diversifisere sine forsyningskjeder. Men markedene i Nord-Amerika (43 prosent) og spesielt USA (35 prosent) blir stadig mer attraktive.
Slik påvirker kriser den internasjonale økonomien
I tillegg til den humanitære katastrofen, har krigen i Ukraina også forverret inflasjonskrisen som rammer mennesker over hele verden. Som Statista-grafen basert på gjeldende OECD Economic Outlook viser, vil alle store økonomier i verden bli påvirket av en kraftig økning i konsumprisene i år. For Tyskland spår OECD-eksperter en inflasjonsrate på 7,22 % for 2022 – sammenlignet med forrige prognose fra desember 2021 er dette en økning på 4,4 prosentpoeng. Prognosen for Storbritannia og Brasil har økt med tilsvarende beløp. Asiatiske land som Kina, Indonesia og Japan er mindre rammet.
I følge OECD er økende inflasjon, i stor grad drevet av stigende mat- og energipriser, i ferd med å sette lavinntektsfolk i nød og øke matsikkerheten i verdens fattigste økonomier.
Eksperter forventer at presset på forsyningskjeder og råvarepriser gradvis vil avta gjennom 2023, og da bør virkningen av stigende renter merkes. Likevel forventes kjerneinflasjonen å holde seg oppe i mange store økonomier mot slutten av året.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»