Når noen nyheter når oss, virker det noen ganger som om tiden stopper opp et øyeblikk. Det er som om millioner av mennesker blir ett og unisont deler følelsene som oppstår. Mens jeg sitter her hjemme i Sverige vet jeg også at folk andre steder i verden er i akkurat samme situasjon som meg.
Da nyheten om Sir Bobby Charltons bortgang nådde oss sist lørdag, stoppet hele fotballverdenen. Min første tanke, derfor også mitt første ord til meg selv, var kort og godt: «nei».
«NEI.»
Når jeg sitter med denne teksten litt over et døgn etter kunngjøringen, er det fortsatt vanskelig å sette ord på det hele. Noen hendelser er så vidtrekkende at ord ikke strekker til eller rett og slett mangler kraft.
Et «nei» var det kraftigste jeg fikk ut av meg selv sist lørdag, og til en viss grad er det det fortsatt. Men det kan sikkert utvikles, selv om ord – som jeg skrev – kanskje ikke er nok.
Fotballens verden har mistet en av de største i historien.
Manchester United tapte en av de viktigste kampene i klubbens historie.
Verden har mistet en gentleman.
At Sir Bobby Charlton var en fantastisk fotballspiller og en av de beste i sin generasjon er hevet over tvil. Det sier seg selv at jeg i løpet av mine nesten 30 år aldri har sett Sir Bobby Charlton spille fotball. Bør jeg følgelig også mangle et visst mandat til å uttrykke meg helt uhindret om hans storhet som fotballspiller?
Sannsynligvis. Men ingen vil ha noe imot at jeg blir med i et harmonisk refreng. Det vil fortsatt høres det samme ut.
Vi trenger derfor heller ikke å fordype oss i tallene og titlene. Over 750 kamper for Manchester United, tre ligatitler, en FA-cuptittel, vinner av Europacupen, Ballon d’Or og over 300 karrieremål.
Det stemmer, la oss også legge til et VM-gull.
Du har det.
Det Sir Bobby Charlton oppnådde på banen for Manchester United og England var noe helt ekstraordinært.
Men grunnen til at jeg ikke vil dvele for mye ved tall og titler er at de ikke nødvendigvis definerer personen. Når det gjelder Sir Bobby Charlton, gjorde dette ham selvfølgelig ingen skade. Ganske motsatt.
Det som bekymrer meg i dagens verden er at mange bruker selve idrettsutøvelsen og tallene i spaltene for å mer eller mindre kanonisere fotballspillere.
Og som vi dessverre ser mer og mer i disse dager, ser fotballspillere ut til å være mer og mer privilegerte og ser ut til å kunne oppnå immunitet både i generell og juridisk forstand.
I dag har jeg ingen problemer med å si at fotball var bedre før og at interessen min gradvis avkjøles. Ikke for selve spillet, men for utøverne og alt som omgir det. Kanskje også fordi det ikke er flere herrer der ute. Ingen gentleman som Sir Bobby Charlton.
For ærlig talt, alle som tror at enhver fotballspiller i dag også virker som en interessant person, tar feil. (Ok, kanskje det er et unntak.)
Selvfølgelig har det vært flere interessante navn i fotballhistorien enn Sir Bobby Charlton. Og bare for å bli i Manchester United, vil trolig navn som George Best, Eric Cantona og David Beckham gå videre.
Når det er sagt, har ikke Sir Bobby Charlton alltid vært lett å komme overens med som spiller, både på og utenfor banen. Han visste hvordan han skulle ha synspunkter og var ikke redd for å presentere dem om nødvendig. Det betyr også at han ikke ble fullt ut verdsatt av noen lagkamerater, som George Best og Denis Law, som han likevel oppnådde stor suksess med.
Et sted tror jeg du også får en ydmyk holdning til livet og det du har rundt deg. Med de han konkurrerte og spilte med kunne han stille krav og være tøff, for alle var vinnere. På den annen side kunne han ta vare på de yngre talentene i laget og garantere dem gode forhold.
Sir Bobby Charlton var en respektert mann og brydde seg om mennesker. Er du det, får du også mye tilbake. Det tok ikke lang tid før fotballverdenen la merke til United-legendens bortgang, begge fra profiler i større klubber.
Sir Bobby Charlton har gått langt i å bli en stor fotballspiller.
Han gikk enda lenger for å være en respektert gentleman.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»